Nå skal resten av kreften bort!

“Fremmedlegeme”

I morgen har jeg avtale på plastikkirurgisk poliklinikk på St. Olavs Hospital. Nå skal resten av kreften bort! I brevet fra sykehuset stod det en del instruksjoner om hvordan jeg skulle møte opp, og det viktigste var i grove trekk å være nydusjet, uten sminke, smykker, ringer o.l. Siden jeg har en ring som jeg ikke får av meg, ringte jeg før helga for å spørre om jeg evt. kunne beholde den på eller måtte få den klipt av. Som jeg antok, kunne jeg bare beholde den på fingeren. Samtidig fikk jeg spurt om de kunne ta stingene fra to føflekker på ryggen som jeg egentlig skulle få tatt på legekontoret i morgen. Jada, det skulle ordne seg, sa sekretæren fra plastikkirurgisk avdeling. Da blir det to fluer i en smekk, eller i alle fall to føflekkjobber unnagjort i en fei.

Den hadde sikkert ikke rent mel i posen den føflekken som det ble oppdaget malignt melanom i, for restene av det maligne melanomet vil bli fjernet bare seks dager etter diagnosen. Jeg er glad for at de tar det så fort. Det er jo ikke akkurat noe å samle på, og raskere behandling kan bety bedre prognoser. 

I dag må jeg tilrettelegge litt ekstra for meg selv. ME går ikke over selv om man får en ny diagnose, og jeg må prøve å unngå PEM etter sykehusturen. Derfor skal jeg gjøre klart mest mulig på forhånd, slik at det ikke blir så mange forberedelser på selve operasjonsdagen. Inngrepet blir klokka 11, og det er ganske tidlig for min del. Formen er som regel ikke god så tidlig på dagen, siden jeg trenger noen timer for å få kroppen til å “virke”. Klær og andre ting må legges frem og smoothie (frokost) gjøres klar, sånn at det blir minst mulig å gjøre i morgen. Jeg skal også hvile så mye som mulig i dag, sånn at jeg får fyllt opp litt ekstra på energitanken og har litt ekstra å gå på i morgen.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å kjøre til sykehuset, for det er jo ikke langt unna og sikkert fort gjort også. Samboer Bjørn var imidlertid skeptisk til dette, og måtte realitetsorientere meg litt. Med bedøvelse i den overarmen som skal opereres, vil jeg kanskje ikke ha full følelse etter operasjonen og dermed ikke være kjørbar. Hm, det hadde han sannelig rett i. Han fikk omsorgspermisjon fra jobb og blir da både sjåfør og moralsk støtte i morgen. Kanskje påkleder også, om det trengs. 

Når kreften er borte og såret har grodd, skal jeg ned til Tømmerstranda for å bade. Det er viktig å ha noe å se frem mot. 🩵

Tømmerstranda

For mer info om hvorfor jeg skal ha denne lille operasjonen, kan du lese torsdagens innlegg Jeg har fått kreft.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hvem er rosene fra?

Jeg fikk en melding om at det ville komme en leveranse fra Mester Grønn på kvelden i går. Men hvem er det fra, lurte jeg på. Om morgenen samme dag hadde jeg fått roser og brød (skulle være muffins) på døra, og nå skulle det komme enda mer? Skulle det fortsette slik, kunne jeg kanskje ønske meg en gul hjørnesofa på døra også 😀

Budet fra Mester Grønn var en blid mann med fremmedspråklig bakgrunn. Vi forstod hverandre godt, jeg har jo tross alt utdannelse i å snakke med fremmedspråklige, bortsett fra at han ikke så problemet med at han hadde levert pakken min til en annen kunde. Hun het også Kari, og nå stod han der med en pakke til meg som skulle ha vært levert til den andre Kari-kunden. Vi hadde jo samme fornavn, og blomstene var visstnok like, mente han. Han fortalte at den andre kunden ikke hadde brydd seg om at hun hadde fått pakke med feil navn på.

Jeg ga meg ikke helt, for på denne måten visste jeg jo ikke hvem som hadde sendt meg blomstene. Jeg fikk åpne pakken, og der fant jeg et kort med en hilsen til mennesker jeg ikke ante hvem var. Skikkelig fine blomster smilte mot meg, men disse var ikke mine.

Det blide budet skjønte etter hvert at det var viktig for meg å vite hvem blomstene var fra, så han kjørte av gårde for å kontakte den andre Kari-kunden. Tilbake i sofaen fikk jeg en plutselig telefon fra den andre Kari-kunden, som muligens hadde vært i kontakt med kundeservice. Hun fortalte at hun hadde sett på nett at blomstene var blitt levert, og gått ut for å se etter dem, 40 minutter etter levering. De stod utenfor døra, og med mitt navn på som mottaker. Jeg fortalte at budet var på vei til henne for å bytte blomstene, og vi ønsket hverandre en god kveld.

Kort tid etterpå ankom budet med pakken min. Jeg sa spøkefullt at han sikkert kom til å få smekk på fingrene fra arbeidsgiver for fadesen, og han lo og hastet tilbake til budbilen. Han syntes sikkert at jeg var en rar kunde. Disse blomstene var enda finere enn de den andre Kari-kunden fikk, og det var roser! Magisk nydelige! Og endelig fikk jeg vite hvem blomstene var fra! Det var min nye, fine bloggvenninne Monica som hadde fikset og ordnet. Jeg ble skikkelig overrasket, glad og rørt! 🧡❤️😊

Disse karamellsjokoladekulene lå også i pakken som ble levert på døra i går kveld. De trengte ikke så mye hjelp fra tennene, før de en etter en skled temmelig problemfritt ned gjennom spiserøret og videre ned i magen. Smaksopplevelsen var magisk. Plutselig var alle borte…

Har du opplevd å få feil pakke på døra? Jeg er glad for at jeg ikke godtok pakken som skulle til Kari 2 km lenger bort i området, for mine blomster var mye finere. Dessuten ville jeg gått glipp av karamellsjokoladene, og i tillegg ikke ant noe om hvem gaven var fra.

Tusen takk, Monica, for denne nydelige overraskelsen! Og til dere andre som er innom og leser i bloggen: Jeg trenger ikke flere pakker på døra. Jeg kunne risikere å bli bortskjemt og høy på meg selv, og det er vel ingen tjent med! 😁

Angående feilleveringa i går morges, som du kanskje leste om i innlegget Hilsen fra Dronninga av Bymarka, blir denne ikke kjørt ut. Venninna mi får derimot tilbake pengene for muffinsene, noe som betyr at vi må ut og spise muffins sammen en dag snart! 😀

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildene fra Kristin

Dette er et nytt konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min på fredager med ett eller flere bilder. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Fredagsbildene fra Kristin viser holmene i den blå timen på Flosand i Nærøysund. ❤️

 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hilsen fra Dronninga av Bymarka

Jeg våknet grytidlig i dag. Måtte en tur på “det lille rommet”. Sjekket samtidig mobilen, hvor det lå en sms om oppmøtetidspunkt på St. Olavs Hospital og en sms om en gave fra Morgenlevering. Den siste måtte jeg straks ut og sjekke. Noe slikt har jeg aldri fått før. Det var en gave fra Dronningen av Bymarka! Hun er ei god venninne, og jeg ble straks mer våken. Artig påfunn! Og utrolig koselig! 😊

Utenpå posen stod det at den inneholdt rosa roser og fire muffins. Juhu, det lå an til muffins til frokost og pynt på bordet! Jeg rev opp posen, som nå luktet av muffins hele kjøkkenet. Stor ble derfor overraskelsen da det befant seg et brød inni posen. Jeg sjekket til og med inni brødet, for det kunne jo ha vært noen luremuffins inni der. Her er det nok ikke den snille venninna mi som har spilt meg et puss, men Morgenlevering! Kan det være at de straks sender meg fire muffins for å rette opp skaden og inntrykket om de er innom og leser bloggen min? Haha 😃

Men jeg kan godt ta meg ei brødskive til frokost, for brødet lukter virkelig av muffins! Magen min liker dessuten glutenfritt mye bedre enn glutenfullt.

Rosene har flyttet oppi en vase med lunkent vann. Tusen takk for omtanken, Dronningen av Bymarka! Mest av alt er jeg takknemlig for vennskapet med deg! ❤️

Ønsker alle der ute en fin dag! Husk å ta vare på hverandre! ❤️

Hjertelig takk for alle gode tanker og hyggelige hilsninger her i bloggen etter at jeg la ut innlegget Jeg har fått kreft i går. Tilbakemeldinger kommer! 😉

 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg har fått kreft

Nye hindringer på stien

På den skumleste dagen av alle, Halloween, fikk jeg den skumle beskjeden. Jeg har fått kreft. Da legen ringte, skrudde jeg av komfyren og satte meg i sofaen. Nå er det alvor, tenkte jeg, og det var det. Legen hadde fått svar på føflekkprøven (biopsi) som ble levert inn for ca. seks uker siden. Malignt melanom. Jaha, jeg visste hva det betydde. Ondartet hudkreft. Jeg har jobbet på St. Olavs Hospital som lærer i mange år, og en del medisinske ord var der en del av hverdagen. 

Det har jeg ikke prøvd før, så det kan jeg vel prøve, tenkte jeg etter telefonsamtalen med fastlegen. Jeg regner med at det skal gå helt fint, og orker ikke kaste bort tid på å bekymre meg. Bekymringer fører ikke noe godt med seg, og de vil uansett ikke ta bort kreften. Det eneste som kan gjør det er en kirurg med en kniv.

Det tok bare en halv time fra fastlegen min fikk svar på føflekkprøven før hun ringte meg og informerte om prøvesvarene. Da hadde hun allerede sendt henvendelse til og gjort avtaler med St. Olavs Hospital. Den lille hudbiten min som det er funnet kreft i, er ikke stor. Likevel regnes dette som en hastesak, og jeg forstod det slik at St. Olavs vil ha meg inn i løpet av sju dager. Her skal ingen forsinkelser skje!

Legen kunne informere om at mitt maligne melanom er svært begrenset (liten). Det er oppdaget “kjempetidlig”. Noe som faktisk er takket være henne. Jeg skulle egentlig bare fryse bort ei vorte på overarmen, og hadde ikke en gang lagt merke til denne føflekken, som hun oppdaget og forsynte seg grovt av. Takk og pris for hennes oppmerksomhet!

Hun sa flere ganger at det er en fordel at føflekkreften er oppdaget så tidlig, noe som jeg antar gir bedre prognoser. Da har kreften kanskje ikke rukket å spre seg så mye enda. Jeg vet imidlertid at føflekkreft kan være en slem kreftform. Jeg husker at det i sykehusmiljøet ble sagt at det gikk greit om man fikk kreft i én føflekk, men om kreften kom tilbake, var det ingen retur til å bli frisk igjen. Jeg har selvsagt stor tro på at det blir med denne ene! 

De to føflekkene jeg fikk skåret ut fra ryggen i forrige uke, ville jeg fjerne bare fordi de var litt “i veien”. De vil nok ha grodd sånn passe greit til jeg skal under kniven igjen. Men denne gangen kommer de, i følge fastlegen, til å ta ca. 3 cm frisk hud på hver side av det fjernede melanomet (og under?) har vært, så det blir betraktelig mer “grundig”. Siden det ble antydet en så pass stor fjerning av hud, antar jeg at melatonet er ganske hissig, men jeg vet egentlig ikke. Muligens er det bare en advarsel til meg. En plastisk kirurg skal få gjøre jobben, og deretter er jeg forhåpentlig kvitt kreften for all ettertid! 

Malignt melanom er altså føflekkreft. Melanom er den kreftformen som øker mest i Norge, og det siste tiåret har det vært en tidobling. Denne kreftformen kan oppstå i normal hud, men hos meg har den oppstått i den føflekken jeg skrev om her i bloggen i dette blogginnlegget.

Jeg har alltid sagt at hvis jeg noen gang får kreft, må det bli hudkreft. Jeg har alltid vært glad i å sole meg, og da jeg var ung, var jeg rå til å holde ut i solsteiken! Jeg elsket å ligge på ei solseng i et varmt land. Syntes at faktor 6 var i overkant mye, så gikk gjerne ned til sololje med faktor 4 siste del av ferien. Solbrenthet var jo bare et forstadium til å bli brun, tenkte jeg da. Grøss og gru! Jeg har skjønt det slik at det kan være mer “farlig” med overdreven soling mens man er ung, enn senere i livet.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: 

https://www.facebook.com/MEogMEning/

En beskjed som må fordøyes

De aller fleste dagene mine foregår i sakte tempo, og jeg gjør ikke all verden. I dag har jeg til og med gå-sakte-aksjon, mentalt. Har fått en mindre god beskjed som må fordøyes litt, og bearbeides. Derfor har jeg sagt til meg selv at jeg må legge bort alt, og bare være, kjenne, og ikke være så fordømt flink til å planlegge til stadighet og tenke ut løsninger på alt hele tiden.

Det er en mening med alt, og akkurat nå tenker jeg på hva som er meningen med dette. Men uten å lage en liste (!) med drøssevis av punkter, slik jeg har en tendens til å gjøre. Være mer her og nå!

Lag deg en fin dag der du er! 😊

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Du får ikke leke med ME-vennene dine!

På trappa til “Batteriet”

Jeg kom i skade for å si til samboeren at jeg hadde litt feber. Hadde ligget på lading og hvilt utover ettermiddagen, var ikke i toppslag, men tenkte meg likevel på ME-treffet klokka seks. Da det glapp ut av meg at jeg hadde litt feber, slik jeg gjerne får når kroppen er i ulage, fikk jeg streng beskjed fra samboeren: “Du får ikke dra ut og leke med ME-vennene dine når du har feber! Det vet du!” Jeg kunne ha bitt av meg tunga. For jeg VILLE på det treffet. Det var lenge siden sist jeg hadde fått med meg et ME-treff, og dessuten var jeg ingen barnehageunge!

Det ble et hyggelig og interessant møte i byen. Vi var bare fire som møtte opp på Batteriet denne gangen. Praten gikk lett, og vi var innom mange tema. Det er fint når alle i utgangspunktet vet hvordan livet med ME kan fortone seg. Vi slipper forklaringer og bortforklaringer, og forstår hverandres begrensninger.

Nordre Gate
Trondheim sentrum

Det mest interessante og nyttige på treffet denne kvelden for min del, var å høre om erfaringer med stråling i forhold til utmattelser. Ei av de som var der, fortalte om sine opplevelser rundt stråling. Hun hadde ved å fjerne stråling i størst mulig grad fra omgivelsene sine, gått fra å være sengeliggende til å bli oppegående i hverdagen. Anbefalinger som ledninger i stedet for trådløst hjemme, legge bort mobil, slå av nett på mobil og sette den på flymodus, og klær av et spesielt materiale som beskytter kroppen og huden mot stråling var noen av de tiltakene hun nevnte. For noen år siden var jeg veldig opptatt av dette med stråling og negative effekter på kroppen vår, spesielt hjernen. Jeg pleide å trekke ut kabelen for trådløst nett på natta, til mine døtres store fortvilelse. Kanskje kan det være verdt å finne ut litt mer om dette med stråling, utmattelser m.m. som det kan forårsake?! Det har jo vist seg at til og med planter får dårligere vekstvilkår der det er mye stråling.

Vår Frue kirke i Trondheim

Flere andre organisasjoner låner lokaler i denne gamle bygården i Trondheim etter avtale, og stedet er lett tilgjengelig bak Vår Frue kirke i midtbyen. ME-foreninga disponerer også et hyggelig møterom etter avtale. Om det er noen av de i Trondheims-området som har ønsker og forslag til møter og annet, er de velkommen til å ta kontakt med ME-foreningen for å få i gang treff som flere kan delta på. Mange andre byer i Norge har også slike treffpunkter for ME-syke. 

Artig å vasse og sparke i hauger av høstløv!

Utifriluft skrev nylig om at de fleste høstløvene ligger med baksida opp. Det har hun rett i. Hvorfor? De ligner bittelitt på døde gullfisker som ligger med buken opp.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Månen og kråkene

Vi la merke til hvor stor og fin månen var på himmelen da vi kjørte hjem etter besøket hos mora mi i går ettermiddag. Det var dagen etter fullmåne, og den hadde nok fortsatt litt magisk kraft i seg. Jeg fikk en idé om at jeg ville ned til sjøen for å se om månen kunne ses fra fjæra nedenfor hos oss. Gjett om den gjorde! I all sin prakt mens den glitret utover sjøen! Bjørn sjåfør holdt bilen varm mens jeg gikk noen skritt nærmere det magiske lyset. Tenk at jeg ikke har sett det før! Der nede! Her har jeg bodd like ovenfor sjøen i snart tre år, trodd månen stod opp bak blokka vår og ikke visst at den kan ses fra like her nede. Greit å få fjernet skylappene!

Kråkene var også på plass for å overvære det flotte måneskinnet og for å leke i skumringslyset. Kanskje hadde de avtalt leken da de satt og skvaldret i de digre høsttrærne tidligere på dagen. Tanken om å dra ned dit ved en annen anledning når det er så flott måneskinn, er fristende, men da skal jeg være forberedt, ha med noe å sitte på og noe å holde rumpa varm med. 

Skal du gjøre noe spesielt på Halloween, altså i morgen kveld? Eller har du feiret i helga? Vi har ingen planer, men skal kjøpe inn litt sjokolade (innpakket i papir!) som jeg liker. Om det ikke kommer mange skrekkelig skumle unger på døra og lurer på om vi ønsker knask eller knep, kan jeg kose meg med resten av sjokoladen senere på kvelden. Min yngste datter er i Italia, jobber på en gård i Toscana, og hun skal på Halloween-fest der. Lucky girl!

 

Trenger du tips til Halloween? I så fall kan kanskje denne videosnutten gi deg en idé til i morgen. Det er en tiktok fra min korte karriere som tiktoker: Halloween

Om du ikke fikk med deg innlegget fra besøket hos mora mi i går, finner du link her: Alle kaller henne Mimmi

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Alle kaller henne Mimmi

En skulle nesten tro at hun er alles Mimmi, for alle kaller henne Mimmi. Jeg vet om andre mimmier også, bestemødre til barn, men vår mimmi har mer eller mindre byttet ut navnet sitt Magnhild med Mimmi. For meg er hun mamma, noe hun selvsagt har vært hele livet mitt. 

Det startet med at barnebarna kalte henne Mimmi, som jo ikke er et uvanlig bestemornavn. Etter hvert begynte vi foreldre å kalle henne Mimmi når vi snakket til barna om mimmi. Men det stoppet ikke der. Våre partnere begynte også å kalle henne Mimmi, ikke bare i nærvær av bestemorungene med andre også, og til henne. Nå snakker våre barns venner og partnere om mammaen min som Mimmi også. Og Mimmis naboer, folk som jobber på nærbutikken, samboeren hennes sine slektninger, min søsters venner, samboeren min, osv. En skulle nesten tro Mimmi selv bevisst har stått bak trenden med å utrydde navnet Magnhild, men det er nok bare  tilfeldig. Det har ganske enkelt blitt slik med årene.

Gjennom denne ytterdøren går folk jevnt og trutt
Mimmi har fått koblet til en høyttaler. Nå blir det musikk!

Det var noen uker siden sist jeg traff mamma, og hun har etterlyst besøk. Jeg har ikke vært i form til å dra på besøk etter den lange høstferien i Spania, så det var godt jeg fikk det til i dag. Samboeren min og min eldste datter ble også med, og vi plukket henne opp på veien. Vi sa ikke noe til Mimmi på forhånd om hvem som kom, for det er alltid åpent hus der. Dessuten tenkte jeg vi kunne overraske henne. Hun er glad i overraskelser, så lenge det ikke innebærer å feire hennes runddager.

Den neste er forresten 80-årsdagen, og den er jeg usikker på om hun klarer å unngå feiring av! 75-årsfeiringen overtalte hun oss til å droppe. Hun vil ikke bli gammel, men samtidig leve lenge (bli eldre), og har litt problemer med å innse at det første henger sammen med det andre. 🤗 Når det er sagt, holder hun seg overraskende godt, og ser slett ikke ut som “en gammel dame”!

Mimmi og samboer Peder
Mimmi og barnebarn Stine (min eldste)

Hos meg og samboeren er det lenge siden det har vært noen på besøk. Flere uker. Om det går én dag uten at noen har vært innom hos Mimmi, blir hun rastløs og klager på at det er kjempelenge siden det var noen der på besøk. Samtidig kan hun bli lei av å koke kaffe for alle som kommer innom gården på besøk hos samboeren, så det er om å gjøre å fylle på med folk av slaget som vil skravle og jabbe med henne, tror jeg, og ikke så mye om sau og gårdsdrift. 😃

I dette fuglehuset fylles det stadig på med fuglemat, men skjæra må holdes ute med gitter. Den får heller matrester ute på gårdsplassen.
En villkatt bor i et lunt hus under terrassebordet. Den kommer til terrassedøra for å få mat.

I årene som kommer blir det interessant å se om oldemorgenerasjonen også vil ta i bruk navnet “Mimmi”. Den første er snart ett år og ligger i trening. Broren min, som for øvrig er bestefar til dette oldemorbarnet, var også innomgården mens vi var der. Det er gjerne der de uhøytidelige “slektstreffene” foregår. 😊

Oldemorbarnet synes det er artig å stikke fingrene inn i hullene på tåa i tøflene til Mimmi

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Kanskje du blir min nye badevenn, sa hun

Tømmerstranda (Foto: Kari)

Kanskje du blir min nye badevenn, sa hun, etter noen få setninger, og gjorde tegn til å rusle ned mot Tømmerstanda, der jeg akkurat kom fra. Jeg ble nysgjerrig på denne hyggelige damen jeg møtte på stien, og vi ble enige om at jeg kunne slå følge ned og se på at hun badet. Kanskje ble jeg inspirert…

Det er kanskje tre uker siden mitt siste bad, som var i Middelhavet nå nylig. Monica skrev om det HER, men det er halvannet år siden forrige bad i Trondheimsfjorden (HER). I denne siste linken finner du også litt om fordelene med vinterbading/isbading. Kanskje jeg skulle våge meg i gang med vinterbading igjen?

Tømmerstranda (Foto: Kari)
Tømmerstranda (Foto: Kari)
Tømmerstranda (Foto: Kari)

Man blir litt andektig og det føles som om verden står stille når man opplever en morgen som den jeg gjorde i går. Det var Kjerringtanker som hadde lokket meg ut så tidlig på dagen, og det skrev jeg om HER. Lyset og fargene opptrådte helt magisk. Det var så flott der nede ved sjøen at jeg tok meg selv i å bli stående og måpe. Men som du ser, glemte jeg ikke å ta bilder!

Da jeg i tillegg fikk meg ei ny venninne der nede, som var like utenomsanselig begeistret for det flotte skuet som meg, var vi to som kunne nyte det sammen. Jeg måtte sette meg ned, og vottene ble brukt til sittepute. Etter som skravla gikk, ble jeg kald på både ører og fingre, var jo ikke forberedt på “langtur”. Da ble det retur hjem til den varme leiligheten for Elvis og meg, mens badenymfen kjørte hjem til sitt. 😊

Tømmerstranda (Foto: Kari)
Tømmerstranda (Foto: Kari)
Tømmerstranda (Foto: Kari)
Tømmerstranda (Foto: Kari)

Forhåpentligvis har du ikke noe i mot at det blir mye blått i blått for deg som kikker innom bloggen her i dag. Jeg måtte selvsagt ta med mange bilder fra turen i dette innlegget. Lyset var som sagt så fint og fargene veldig flotte. Det var bare umulig å velge bort flere enn jeg allerede har gjort. Om du har mulighet, har du sikkert lyst å ta turen ut i høsten og lage deg dine egne minner? Og i alle fall var det hyggelig at du hang med på denne fototuren! 🤩

Det er forresten ikke utenkelig at min neste tur ned til sjøen blir en badetur. Jeg har et par sår på ryggen etter føflekker som er fjernet, og disse må gro først. Deretter er jeg good to go! Blir du med?

Badenymfen (Foto: Kari) 
Hjemtur (Foto: Kari)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/