
I morgen har jeg avtale på plastikkirurgisk poliklinikk på St. Olavs Hospital. Nå skal resten av kreften bort! I brevet fra sykehuset stod det en del instruksjoner om hvordan jeg skulle møte opp, og det viktigste var i grove trekk å være nydusjet, uten sminke, smykker, ringer o.l. Siden jeg har en ring som jeg ikke får av meg, ringte jeg før helga for å spørre om jeg evt. kunne beholde den på eller måtte få den klipt av. Som jeg antok, kunne jeg bare beholde den på fingeren. Samtidig fikk jeg spurt om de kunne ta stingene fra to føflekker på ryggen som jeg egentlig skulle få tatt på legekontoret i morgen. Jada, det skulle ordne seg, sa sekretæren fra plastikkirurgisk avdeling. Da blir det to fluer i en smekk, eller i alle fall to føflekkjobber unnagjort i en fei.
Den hadde sikkert ikke rent mel i posen den føflekken som det ble oppdaget malignt melanom i, for restene av det maligne melanomet vil bli fjernet bare seks dager etter diagnosen. Jeg er glad for at de tar det så fort. Det er jo ikke akkurat noe å samle på, og raskere behandling kan bety bedre prognoser.
I dag må jeg tilrettelegge litt ekstra for meg selv. ME går ikke over selv om man får en ny diagnose, og jeg må prøve å unngå PEM etter sykehusturen. Derfor skal jeg gjøre klart mest mulig på forhånd, slik at det ikke blir så mange forberedelser på selve operasjonsdagen. Inngrepet blir klokka 11, og det er ganske tidlig for min del. Formen er som regel ikke god så tidlig på dagen, siden jeg trenger noen timer for å få kroppen til å “virke”. Klær og andre ting må legges frem og smoothie (frokost) gjøres klar, sånn at det blir minst mulig å gjøre i morgen. Jeg skal også hvile så mye som mulig i dag, sånn at jeg får fyllt opp litt ekstra på energitanken og har litt ekstra å gå på i morgen.
Jeg hadde opprinnelig tenkt å kjøre til sykehuset, for det er jo ikke langt unna og sikkert fort gjort også. Samboer Bjørn var imidlertid skeptisk til dette, og måtte realitetsorientere meg litt. Med bedøvelse i den overarmen som skal opereres, vil jeg kanskje ikke ha full følelse etter operasjonen og dermed ikke være kjørbar. Hm, det hadde han sannelig rett i. Han fikk omsorgspermisjon fra jobb og blir da både sjåfør og moralsk støtte i morgen. Kanskje påkleder også, om det trengs.
Når kreften er borte og såret har grodd, skal jeg ned til Tømmerstranda for å bade. Det er viktig å ha noe å se frem mot. 🩵

For mer info om hvorfor jeg skal ha denne lille operasjonen, kan du lese torsdagens innlegg Jeg har fått kreft.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/









































