My British friend Jools wrote this post about the Power of Heeling for my blog. 🙂 

 

The Power of Heeling

My good friend Kari asked for a little history of my shoe choices. We actually got to know each other at Malaga Airport as my shoes caught her attention. I like shoes to be colourful and to coordinate with my dresses so I need (not “want”, husband – “NEED”) a lot of different shoes. The one criterion I do insist on is straps. I don’t want to be at the bottom of the stairs while my shoes are still on the top step.

Here are some of them, from my early days experimenting to my more adventurous (you might think a bit too flamboyant) purchases:

 

Blue, pink + purple patent leather. To begin with, patent leather seemed the easiest way to find colourful shoes.

 

Black with red hearts and cherries. The perspex heels and hanging cherries sold them to me. Embroidered details also start to feature in my purchasing.

 

Green (above) and black (below), with blue doves. Old favourites that I wore often. The schoolkids thought I had applied all the doves and butterflies myself. I hadn’t, but I let them think I was this creative.

 

 

Red bows, pink flowers. From now on, I started getting more adventurous with bows, embroidery and heels.

 

Pink (above) and black (below). I love cerise pink clothing and these shoes are an ideal match but, in case I have to be very formal I have a pair in black.

 

Black with green bobbles. For autumn and winter clothes.

 

Large red rose toed. Ballgown and evening wear.

 

Sparkly, pink bow + flowers. Any day, any dress – it works.

 

Blue with diamante pineapples. Hard to ignore those pineapples!

 

Lilac (above) and blue (below). These are my favourite, over the top designs. Fringes, flowers, sequins – nothing left out!

 

 

Christmas shoes. Ready for Santa.

 

“Cat” ankle boots. I don’t usually wear ankle boots, but these were handy for school “fun” days or evenings.

 

Thank you so much for sharing your fabulous shoe pictures and shoe story with us, dear Jools! 

 

Thanks a lot to everyone who dropped by my blog, and welcome back! 🙂
You are welcome to share this blog post with your friends, and you will find more blog posts on Facebook and via story on Instagram.

 

Dette innlegget leser du bare for å få vite at det kommer et blogginnlegg utenom det vanlige i morgen. Det er et gjesteinnlegg og er skrevet av ei dame som har sans for sko med hæler i fargerikt design. En ekte skoblogg, faktisk. Dagens innlegg er bare en “teaser”.

Når jeg er ferdig med å overføre det hun har sendt meg av skobilder og tilhørende tekster til bloggen, publiseres innlegget. Men det blir altså ikke før i morgen. Dette må du selvsagt få med deg. Kanskje blir du inspirert! 😀 Kikk innom igjen, da vel!

Dersom denne damen skulle få kjennskap til min sans for systematisering, sortering og ryddighet, er jeg stygt redd for at hun ville ansette meg som organiseringsansvarlig hos seg. Derfor er det nok best om hun ikke leser blogginnlegget Smart organisering, som  jeg skrev i går. Sannsynligvis har jeg imidlertid  ingenting å frykte, for jeg kan faktisk se for meg at hun har system og orden på alle sine skopar.

For de som leste i gårsdagens blogginnlegg, har jeg forresten en innrømmelse å komme med. Etter at blogginnlegget var ferdig skrevet, hadde jeg ikke energi igjen til å rydde og organisere i skapene på badet. Jeg rakk imidlertid å ta ut ting og tang fra hyllene og plasserte alt på benken ved vasken. Da var det ikke mer futt igjen i meg, slik at det nå er temmelig rotete der. Men det blir orden! Og jeg skal nok få gjort det før samboeren kommer hjem fra Otta! Må bare lade litt først! 🙂 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

 

Dette flotte oppsettet på bildet under kjøpte jeg med meg fra Spania. Det var Solliv som i et blogginnlegg tipset om et slikt for lenge siden, eller var det Vibbedille? I alle fall tenkte jeg at jeg ville kjøpe et slikt når jeg dro til Spania igjen, for jeg hadde sett det i en butikk der. Organisering og systematisering av småting i et slikt system er dekorativt, smart og veldig praktisk.

 

 

Jeg liker å gruppere, sortere, ordne, og dele inn i strukturerte og harmoniske systemer. Når det er orden i skuffer og skap, har jeg også mer orden i hodet og oversikt i livet forøvrig. Jeg blir rett og slett gladere og slapper mer av når ting er “på stell” og det ikke er masse rot rundt omkring. Er det flere som har det slik?

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg måtte være alene hjemme, at jeg ikke kunne være med på turen til Otta siden formen er laber. Men jeg ligger ikke på sofaen hele tida, må opp og gjøre noe småtteri innimellom. Hviler og lader mesteparten av tiden, men så er det så utrolig tilfredsstillende med følelsen av å ha “gjort” noe. Har derfor et prosjekt som jeg har som mål å bli ferdig med i løpet av de neste to dagene. Noe jeg kan pusle med litt nå og litt da.

Skapene våre på badet er dype, og jeg har lenge lurt på om det går an å få utnyttet hyllene inni bedre. Slik det er nå, har jeg plassert flere mindre kurver lagvis innover i skapet. Det er utrolig tungvint å få tak i det som er plassert bakerst. Og faktisk energikrevede. Hårføneren har jeg f. eks. ikke brukt siden vi flyttet inn her for halvannet år siden, fordi den ble plassert langt bak. Når det er tomt for shampoo i dusjen og jeg trenger en ny fra skapet, må jeg ned på kne og lete i mørket i nederste hylle. Skuffer hadde vært mer praktisk. Så kom jeg på at store kurver som kan trekkes ut, kanskje kan fungere…

IKEA har mange praktiske løsninger, men jeg så mørkt på å gå lange avstander der for å finne større kurver eller bokser som kunne passe i skapene. Jeg surfet litt på nettet, og fant noen mulige løsninger, men fremdeles føltes det uoverkommelig å gå de lange avstandene. Det var da jeg kom på at Jysk (eller Jyks, som spanjolene kaller det) har mange kurver også. Og der kan man parkere rett utenfor butikken og trenger bare gå noen få meter for å plukke med seg det man trenger. “Praktisk” og “løsningsorientert” er to av mine mange mellomnavn. 😀

Nå står disse plastkurvene oppå vaskemaskina og venter på å få komme inn i skapene på badet. Jeg gleder meg faktisk til å sette dem inn i hyllene, få bedre system på ting og tang, orden i smått og stort. Det blir artig! 

 

 

Det er kanskje ikke like fint med hvite plastbokser som med kurver i stoff og sjøgress, men de er mer praktiske på badet, hvor det kan bli litt søl fra flasker, bokser, med mer. Mens jeg var i farten ble det også system i sysakene mht. strikketøyet. Nå er jeg ikke kjent for å være ei strikkekjerring, men kanskje blir det fart på strikkeprosjektet jeg startet på tidlig i vår nå som jeg har egen strikkekurv plassert nedenfor sofaen…

 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg må være igjen alene hjemme, kan ikke bli med på turen. Bjørn, samboeren min dro til Otta i dag. For å besøke sine gamle foreldre og broren og familien. Han tok med sønnen, og det ble temmelig stille da de dro. Jeg hadde også lyst til å være med, men innså etter hvert at det ikke ville gå bra. Jeg maktet ikke å bli med på butikken en gang, og da ville kjøreturen til Otta alene blitt i overkant. I tillegg måtte jeg vurdere faren for å bli enda dårligere om jeg ble med. 

Da jeg skrev at jeg var i dårligere form etter at jeg kom hjem fra Spania i innlegget Kroppen er i sjokktilstand, kommenterte flere “overgangene”. Det er jo selvsagt en overgang å komme hjem fra 39 til 9 varmegrader. Men jeg innstiller meg fort på nye settinger og miljø, er tilpasningsdyktig. I hodet og tankene. Imidlertid henger ikke kroppen med like godt. Da hjelper det ikke at viljen og lysten til å gjøre alt mulig er på plass. Kroppen lystrer simpelthen ikke. Vil bare bli liggende og være ubrukelig. Er det rett og slett slik at kroppen, som er “besudlet” av ME,  ikke takler overgangen? Kanskje er det ikke bare en slitsom hjemreise som slår meg ut, men endringene for kroppen? 

Strikkekjerring kommenterte forresten at jeg var i dårlig form etter forrige tur til Spania også. Det fikk meg til å tenke litt. Hun har helt rett. Jeg var det. Det er bare jeg, som med min selektive  hukommelse, ikke har notert meg mønsteret i det. Jeg blir bedre i Spania, dårligere når jeg er tilbake i Norge. Tanken har streifet meg at det er rart at ikke lading i varmen skal vare, at jeg ikke fortsetter å føle meg friskere en stund etter hjemkomst. 

Det er merkelig at ikke denne kroppen som jeg bor i, kan spille på lag med hodet mitt. Jeg funderer på mye, og alt er nok ikke like interessant for deg å lese. Jeg tenker ofte mens jeg skriver, og noen ganger får jeg hyggelige og nyttige kommentarer som utvider horisonten. Uansett skal jeg gjøre det beste ut av disse dagene for meg selv. Det er faktisk veldig godt med alenetid også. Samboeren min handlet før han dro, slik at jeg har mat i skapene og bare kan sulle rundt hjemme, tillate meg mye lat tid og hviletid for å lade kroppsmaskineriet. Jeg skal ikke tenke på den fine Otta-turen som jeg går glipp av, men faktisk være takknemlig for at jeg har det så fint og godt hjemme. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Da jeg gikk ut på terrassen for å se på solnedgangen i går kveld, fikk jeg øye på et pinnsvin nede på bakken. Det ruslet så fornøyd over det grønne gresset og gjennom hekken. Kanskje var det på insektjakt. Brått oppdaget jeg en stor, flott katt bare noen meter unna, og det så ut som de to gikk i retning av hverandre… Kom de til å møtes?

Jeg tenkte at kanskje katten ble nysgjerrig på pinnsvinet og fulgte spent med på hva den kom til å gjøre. Katten la seg på lur bak et hjørne da den oppdaget pinnsvinet. Dersom den hadde planer om å angripe, ville den få seg en overraskelse…

Overraskelsen kom. Men ikke på den måten jeg hadde sett for meg. Det var pinnsvinet som løp ut for å overraske katten. I brøkdelen av et sekund stod de mot hverandre. Jeg fomlet med kameraet, men rakk ikke å forevige det morsomme øyeblikket. Katten skvatt unna og forsvant inn i hekken. Bare halen ble med på bildet, men øyeblikket fikk jeg.

Når trønderværet er bra, synes jeg det er koselig å ha muligheten til å gå ut og sette meg i sofaen på terrassen en stund. Der kan jeg nyte en kopp te og følge med på folk og dyr som går forbi, se at det er liv utenfor, som små miniopplevelser. Det hadde jeg ikke der jeg bodde før, og jeg savnet å ha litt underholdning fra terrasse og vinduer. Noen øyeblikk er mer spesielle, som da pinnsvinet skremte katta. 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

 

Kroppen min er i sjokktilstand. Allerede på flyet merket kroppen at noe var galt. Jeg var forsåvidt inneforstått med at vi skulle reise hjem til Norge, i tankene, men kroppen var ikke med på idéen. Jeg hadde spist en sjokolademuffins på flyplassen, bevilget meg et siste søt-kick denne sommeren. Kanskje var det kroppens visshet om at mindre søte tider var i vente som gjorde at jeg begynte å fryse, kanskje var det fraværet av varme som utløste det.

Vi sjekket i taket. Alle airconditionslusene over oss var lukket. Men jeg frøs. Andre folk i flyet gikk med korte ermer og florlette stoffer, mens jeg krøp inn i fleecejakken. Det var nummeret før jeg måtte kjøpe et av Norwgians pledd. Et sånt som de selger via taxfree-lista nå.

På flyturen, som heldigvis var en direkteflygning og dermed mindre slitsom, så vi mange områder i havet der det var bygd ut vindmølleparker. Båtfolket synes sikkert at det er morsomt å kjøre slalåm mellom vindmøllene. Oppe i flyet tenkte jeg på all energien som produseres i disse vindmølleparkene, hvor bitteliten jeg er i den store sammenhengen, og at kroppen min også driver litt slalomkjøring med meg. Kroppsmaskineriet klarer å stå oppreist, som ei vindmølle, men det svinger litt, hit og dit. Kroppen produserer ikke nok energi til å klare alt jeg skal, må og vil.

Det var rart å komme hjem til leiligheten i Norge igjen, men godt også. Det er alltid varmt inne hos oss. Jeg måtte likevel utstyre meg med ullsokker og pledd på den varmegivende magnetmadrassen som jeg har liggende på sofaen. Bjørn dro ut for å handle, og laget etterpå en deilig burgermiddag med salat til oss. Etter at jeg hadde spist, ble jeg mindre frossen samtidig som det begynte å verke mer overalt og jeg ble febervarm, og det var da jeg skjønte hva kroppen min egentlig ville fortelle meg.

Kroppene våre sender hele tiden ut signaler om hva som ikke er bra for den. Det er ikke alltid vi er så gode til å “lytte” og kjenne etter. Da sender den ut sterkere signaler, for å få oss til å høre etter. Min ME-kropp sender også ut beskjeder og forventer at jeg skal skjønne. Skjønne når det er “nok”, og inngå hvileavtale med viljen. Når jeg ikke tar meg tid eller innser at dette er nødvendig, får jeg det som på ME-språket kalles PEM. Altså utsatt symptomforverring. Jeg tenker på dette som en slags sjokktilstand, siden kroppen er i sjokk når den føler seg overstyrt av overdrivelser og aktivitet. For min del ut fra at kroppen er syk og ikke tåler mye belastning, ikke ut fra en frisk persons kapasitet naturligvis.

Jeg har følt meg i bedre form i andre halvdel av Spania-oppholdet, og dermed også klart å gjøre mer og være med på mer. Hver gang dette skjer, at jeg i en periode klarer mer, tror jeg at jeg har blitt friskere. Men så kommer nedturen med dårligere dager og behov for mye restitusjonshvile, kanskje over mange uker. Heldigvis har jeg muligheten til dette. Jobben min nå fremover blir å klare å gjøre så lite som mulig, hvile mer enn jeg tror er nødvendig. Tilfredsstillelsen vil bl.a. bestå i mindre verking i kroppen, mindre hodepine og mindre utmattelse. Samt nye muligheter til å VÆRE og GJØRE!

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

 

Når vi forlater leiligheten i Spania og drar hjem til Norge, er det ikke bare pakking av kofferter som står på planen før avreise. Da har jeg gjerne laget ei lang liste over alt som skal gjøres. Rydding og vasking er en stor del av den viktige vaskedagen. Støvtørking, gulvvask, baderomsvask, klesvask, oppvask… Ikke bare for at det skal være rent og pent til neste gang vi kommer, men vel så mye for å unngå innbrudd av maur, møll, kakerlakker og andre uønskede gjester.

Hvis du ikke fikk med deg historien om Karl Kakkerlakk som kom på et skrekkelig besøk, finner du det i dette innlegget: Et skrekkelig besøk.

 

 

I tillegg til at det ikke bør være smuler og andre fristelser tilgjengelig for skadeinsekter, plasserer jeg også ut feller mot maur, kakerlakker og møll som måtte prøve seg på innbrudd, både når vi er her og mens vi er borte. Jeg vil mye heller ha lavendelduft av kjolene mine enn at de skal bli oppspist av møll.

Mange kjører på med høy musikk når de har vaskedager. Det gjorde jeg også før i tida. Men pga. ME, kan jeg bli ganske utmattet av støy og musikk. Derfor er det bare aircondition-sus og vaskemaskin som har stått for “musikken” på vaskedagen. Bjørn har tatt de tyngste jobbene, jeg de kjedeligste. Med mange og lange pauser. Men vi kom i mål. Vårt lille paradis i Spania venter rent og pent på oss til neste gang vi snur nesen sørover. I mellomtiden har vi gode naboer som ser om og passer på leiligheten, og det er godt.

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

 

Fish’n’chips slik vi kjenner den, er torsk og poteter i en britisk gratinert og fritert variant, altså et litt mer spennende alternativ til den tradisjonelle norske “kokt torsk med poteter”. Det fins utallige utgaver av fish’n’chips, og muligheter for annet tilbehør også. Mens vi har vært i Spania har vi forsket litt på ulike fiskeslag som de har her. De to første bildene i dette innlegget er det de på spansk kaller dorado, en liten Middelhavsfisk med mild og nydelig smak av det hvite fiskekjøttet. 

 

 

 

Dorado med chips og grønnsaker er helt klart min favoritt av de tre fiskerettene Bjørn serverte til middag. Rosado smaker også nydelig, og jeg har tidligere beskrevet denne smaken som en blanding av torsk og kveite. Fiskekjøttet er hvitt også for denne fisken, mens den er rosa på utsiden, i motsetning til dorado, som er gylden grå.

De har egen fiskedisk på nærbutikken vår, og jeg fikk lov til å ta bilde av blide fiskemannen som renset og pakket inn doradoen vår, til bruk i bloggen. Med mine begrensede spanskkunnskaper og hans gebrokne engelsk, fikk jeg også tips til hvordan fisken kunne tilberedes. 🙂 

 

 

Jeg hadde lest i bloggen til Morsmiddag at det går an å bruke gresskar som tilbehør, og jeg tenkte at vi måtte prøve dette. Jeg har nemlig tidligere kjøpt pakker med ferdig oppkuttede gresskarbiter her i Spania. Den gangen kjøpte jeg det imidlertid fordi jeg trodde det var mango. Gjett om jeg ble skuffet! Alt innholdet i pakken gikk i søpla, for noe så uspiselig skal man lete lenge etter! Men da tipset fra Morsmiddag om å steike gresskar i ovnen dukket opp, kom jeg på det mislykkede mangokjøpet og ville gi gresskar en ny sjanse. Bjørn var også skeptisk, men vi ble begge desto mer overrasket over hvor godt gresskarbitene smakte etter 20-25 minutter i ovnen, stekt i olje med sitron, salt og pepper, og et dryss fersk persille over til servering. Det ble faktisk litt som chips i en ny og spennende utgave, ikke ulikt søtpotetchips.

Bildet under viser Bjørns stekte laks med chips og grønnsaker.  Hjertesalaten er stekt i panna med olje, salt og pepper, og er en favoritt til både kjøtt og fisk i min gane.

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det startet med et høyt og faretruende vræl. Linda kom gående i raskt tempo mot inngangsdøra mi, jeg gikk henne i møte. I den vi begge rundet hjørnet, krasjet vi omtrent inn i hverandre. Vi skvatt begge, Linda mye mer enn meg, selv om hun er større enn meg og hadde mer fart. Jeg skvatt nok vel så mye pga. vrælet hennes, som kom fra dypet i stemmen hennes, og muligens skulle virke avskrekkende på faren som dukket opp foran henne. Og så lo vi, av lettelse og fordi situasjonen var ustyrtelig komisk. Det som startet som et skrekkelig besøk, ble imidlertid et skrekkfri kveld videre, med ett unntak i nattens mulm og mørke.

Men først var det hygge, trivsel og gode samtaler som stod på timeplanen. Siden vi alle tre er lærere, ble det også litt skoleprat. Linda er ei kreativ dame med mange morsomme og givende prosjekter. Det mest spennende nå om dagen er bokprosjektet hennes. Jeg fikk høre mer om selve skriveprosessen. Vi snakket om synsvinkel og jeg fikk forståelse for hvordan hun vil jobbe videre med prosjektet. Det blir en roman, ikke bare en forteller som skal formidle historien til vennene hennes fra Venezuela. Veldig spennende! Og jeg gleder meg til å lese et utkast, som muligens blir mer ferdig i høst en gang.

 

 

Spisebordet på terrassen er ikke så stort, og med tre tallerkener på bordet er det fylt opp. Derfor ble det stående buffet. Bjørn hadde kokket og serverte de deiligste retter, noe vi damene nøt godt av. Vi har selvsagt en egen dessertmage, og da er det ikke noe problem med både sorbet og sjokolade til dessert.

Rundt midnatt skulle vi få oppleve et skrekkelig besøk som ingen av oss satte pris på, minst av alle Bjørn. I det jeg så dette primitive insektet komme flygende mot oss, trodde jeg først det var ei flaggermus. Flaggermus krasjer imidlertid ikke inn i vegger, slik kakerlakker gjør, og dette var definitivt en kakerlakk! Kakerlakker har eksistert i mer enn 250 millioner år, altså mye lenger enn mennesker. Denne nærmere fem cm lange kakerlakken, heretter kalt Karl, hadde nok ikke regnet med at et menneske av Bjørns kaliber skulle gå til angrep.

Bjørns medsammensvorne, Linda, rakte han colaboksen sin, som var det nærmeste og mest åpenbare våpenet mot en kakerlakk. I alle fall om vi ikke regner med visse andre slagvåpen som befant seg innendørs. Siden Karl befant seg ved terrassedøra og febrilsk forsøkte å komme seg unna, fant vi det best å ikke åpne døra og være nødt til å ta opp kampen innendørs. Karl klarte ikke forflytte seg raskt nok til å unngå Bjørns resolutte slag og kutt med colaboksen, og både vinger og kropp fikk etter hvert så store skader at dens liv endte på terrassegulvet. Krampetrekningene vedvarte i det den forsvant i mørket, for aldri mer å kunne fly rundt eller krabbe rundt i mørke og fuktige krinker og kroker.

Det sies at hvis man dreper en kakerlakk, vil det tiltrekke enda flere kakerlakker. Jeg har imidlertid mine tvil til at flere av slaget tør å nærme seg Bjørn, i det hans akutte adrenalinpumpe umiddelbart vil starte og gjøre en ende på den. Noe Karl altså så smertefullt fikk erfare.

I innlegget Hvilken blogger kommer på besøk kan du lese hva jeg skrev i forkant av at Linda skulle komme. 🙂 

Bloggen til Linda finner du HER.

 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg ønsker meg flere slike dager som i går! Hvor jeg kan farte rundt og gjøre nye oppdagelser. Ha det koselig og artig, se og oppleve, føle på atmosfæren og ha gode samtaler, sammen med hyggelige folk!

Uten våre britiske venner Juliana og Boyd hadde vi aldri fått den kjempemessige og opplevelsesrike kvelden i går. De kom og hentet Bjørn og meg, og vi dro til et område i Torremolinos vi aldri har vært i før, Montemar. Der var det barer, restauranter, nattklubber, butikker, blide folk i alle aldre, og en hyggelig atmosfære. Vi oppdaget at vi – uten å ha tenkt så mye over det – har savnet et slikt miljø i nærområdet vårt her i Spania. Uten våre britiske venner hadde vi fortsatt vært uvitende til dette livfulle og spennende området, så all takk til Juliana og Boyd for at de utvidet horisonten vår!  😍

Jeg er imidlertid sjeleglad for at vi ikke bor i et slikt område. Jeg kan skjønne at en del yngre folk synes det er praktisk å ha utelivet rett utenfor døra, men jeg foretrekker å bo på et rolig sted. Da kan jeg heller oppsøke liv og røre når jeg er klar for det. 

 

 

 

En annen grunn til at jeg ønsker meg flere slike dager, er at formen min var så bra. Er det lov til å si at dette var “den beste ME-dagen” på lenge? Med det mener jeg at energinivået var såpass bra at jeg klarte mye mer enn vanligvis. Bjørn og jeg var en tur på et kjøpesenter på formiddagen, handlet litt mat og drikke, en gave til våre britiske venner, og i tillegg fikk jeg overtalt Bjørn til å la meg kjøpe en oransje badeshorts til han. Svart er ute! Nå skal alle ha oransje badeshorts, også bjørner! Etter handleturen ble det lading og hvile, og en dupp, og deretter var jeg klar for en kveld ute. Til sammen var jeg aktiv i kanskje 30 – 40 % av dagen, noe som er utrolig mye til meg å være.

Jeg er fortsatt oppegående i dag. Kanskje kommer nedturen, som den ofte gjør, bare forsinket. Men kanskje går det bra. 😍

 

 

 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese
🙂