Jeg skal på tur! – Gjetter du hvor?

Jeg skal på tur, hurra! Har hatt lyst til å dra til denne koselige, lille byen sør i landet vårt i et par år, men har ikke fått det til før nå. Ei venninne flyttet dit fordi hun fikk seg jobb der, og nå er det siste sjanse for meg for å besøke henne hvor hun bor nå. Hun flytter nemlig hjem til Trøndelag i juni. Kan du gjette hvor jeg skal?

Du finner et par vage hint i kofferten, på bildet under. Jeg tar med lille trille, siden jeg ikke skal være borte i mer enn tre dager og da ikke trenger å ha med så mye. Kanskje får jeg bruk for kjolen også. Siden jeg skal til en by langt sør, må jo sola varme litt mer enn her hjemme i Trondheim. Denne byen som jeg skal besøke, er kjent som perlen blandt kystbyene, med en fantastisk skjærgård bestående av 495 øyer, skjær og holmer. Byen vokste frem som ladested for trelasteksport på 1600-tallet. Kanskje jeg kan lade der også?

Klarer du å gjette hvor jeg skal? Når dette innlegget publiseres, er jeg allerede på vei i et fly, hvor jeg blir hentet og kjørt videre sørover i litt over en time. Jeg gleder meg masse! Og det blir herlig med venninnetid og nye opplevelser! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Prøveprosjekt i tai chi

Hei på deg 🙂

Jeg har fått klarsignal fra ME-foreningens fylkeslag for Trøndelag om at vi kan sette i gang et prøveprosjekt i tai chi og qi gong denne våren. Du leste kanskje om at jeg i en tidligere runde fikk startet opp tai chi-treninger for ME-syke? Les gjerne følgende innlegg, om hvordan vi fikk i gang treningene og om hvorfor tai chi og qi gong er bra for ME-syke og andre med helseutfordringer:

Tai chi og qi gong for ME-syke i Trondheim

Tai chi med MEning

Denne gangen har jeg fått med ME-foreningen på idéen også, og de vil være med og sponse treningene som et prøveprosjekt nå i vår. Treningene vil foregå i Trondheim Karateklubbs lokaler her i Trondheim. Jeg blir med som et bindeledd og vil hjelpe til der det er behov. Personer som er friske eller har andre sykdommer eller skader er selvsagt også velkommen til å delta.

Tai chi og qi gong bidrar til:

  • Bedre balanse og koordinasjon
  • Bedre konsentrasjon og hukommelse
  • Bedre blodsirkulasjon
  • Økt bevegelighet
  • Styrking av ledd
  • Å minske revmatiske plager
  • Å styrke kjernemuskulatur

Forhåpentligvis vil mange benytte seg av tilbudet. Det vil bli lagt ut mer informasjon på hjemmesiden til ME-foreningen snart, og jeg er spent på mottakelsen. Om du bor i Trondheimsområdet og interessert, kan du sette av de to siste tirsdagene i mai og de to første tirsdagene i juni, kl 12 – 13.

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Jeg blir medforfatter i ei bok

Jeg blir medforfatter i ei bok

Jeg blir medforfatter i ei bok som snart skal publiseres. Sammen med tekster fra 12 andre forfattere vil du da finne en tekst i boka som jeg la ut her i bloggen for en tid tilbake. Geir Berge er mannen bak bokprosjektet. Han har tidligere gitt ut boka “Livsglede på tross av ME”. Tittel på boka som jeg er medforfatter i, vil bli “Hvordan påvirker ME vårt liv”. Den skal sendes til forlag om ei uke, og jeg får fortløpende informasjon om veien til trykkeri og utgivelse.

Jeg er spent på mottakelsen boka vår får, og om den blir omtalt i medier, osv. Jeg skal skrive mer om boka, tekstene og hvor man evt. kan bestille den senere. Dette var bare en heads up. 😀 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Bruke tida på å bli likt

Juhu! Jeg er klar for kinoforestilling!

“Man kan ikke bruke all tida på å bli likt”, sa de i kinofilmen vi dro på i går kveld. Da slo det meg at jeg har brukt mye av tida mi på å bli likt, hele livet. Jeg vil ikke si at det er feil, men jeg har brukt mye av meg selv for å tilfredsstille andre, blidgjøre, og selvsagt ha fordeler av å bli likt også. Sånn er det bare. Bruker du mye av tida di på å bli likt?

Jeg likte filmen “Alle hater Johan”. Det er en hjertevarm historie, som ga et interessant innblikk i hvordan en gutt/mann sliter for å bli godtatt i lokalsamfunnet og sprenger seg gjennom livet. Filmen er samtidig lun og inneholder masse humor. Settingen er på Titran, et fiskevær i Frøya kommune, noe som rørte et trøndersk hjerte født på et lignende sted.

Filmen “Alle hater Johan”

Samboeren og jeg hadde kinosalen omtrent for oss selv, men satte oss pliktoppfyllende ned på de to setene vi var tildelt midt i salen. Jeg hadde forventninger om rørelse, prating og ståk fra mange publikummere, samt popcornkasting og knitring i godteriposer, men der ble jeg skuffet. Hverken Bjørn og jeg eller de to som satt bakerst i salen bidro med god, gammel kinostemning. Så det ble oss og kinoen, men en super filmopplevelse just the same. Og en koselig date! 🙂

Det er faktisk fire år siden sist vi var på kino. Jeg “tålte” filmkvelden fint, så kanskje skal vi ikke la det gå fire år til neste gang!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Hurra for kinoopplevelsen 😀

Blir det strikkeyoga?

Pleddgarn til strikkeyoga

 

Blir det strikkeyoga nå? Jeg er i alle fall ett skritt nærmere min første strikkeyogaøvelse, for nå har pakken med garn og strikkepinner kommet. Jeg har ingen planer om å bli like flink som Astrid, Anita, Gunn Åse, Lill Iren, Strikkekjerring, Heidisverden, Vibbedille, Evaswindow, Veralynn, Lindasakseide, eller noen av dere andre strikkedamer som eventuelt leser dette.  Det blir ingen kreative eller utfordrende stillinger eller øvelser, for jeg skal bare strikke pledd. Fins det forresten noen strikkemenn der ute?

Yoga i sin opprinnelige form er ikke noe for meg. Det gjør godt der og da, men jeg blir så utrolig utmattet i lang tid etterpå. Strikkeyoga, derimot, skal bli deilig å komme i gang med. Da gjelder det å senke skuldrene og få fingrene til å gå, og kanskje blir det et pledd eller to, før jeg evt. legger strikkeyogaen på hylla også. Men man kan aldri sikkert vite, sa Ole Brumm.

 

Puddelhår og hjemmestrikket genser

 

Jeg er ikke helt uerfaren når det kommer til strikking. Jeg strikket bl.a. flere gensere da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, men det er jo nærmere to generasjoner siden. Da jeg var 20, bestemte jeg meg for å legge strikkepinnene på hylla. Der ble de liggende ganske lenge, før jeg for et par år siden ga dem bort til ei strikkeglad venninne.

Bildet over er meg som 17åring. Genseren hadde jeg strikket selv. Jeg hadde lørdagsjobb på en Jens Hoff-butikk, hvor vi solgte garn og klær. Det er rart å tenke tilbake på at jeg hjalp voksne damer med å plukke ut oppskrifter og garn, men fikk jo litt erfaring etter hvert, og husker jeg følte meg ganske flink. Eller lot som, i alle fall. 🙂 

 

Strikkeyoga på gang


Som du nå skjønner, har jeg tenkt å gi strikkeyoga en sjanse. Fargevalget falt på pudder, en ganske nøytral farge, siden jeg ikke aner hvor pleddet kommer til å bo. Om det da i det hele tatt blir ferdig. Men jeg tror det, og da jeg fikk rundpinnen og garnet i hendene, falt det seg helt naturlig å holde tråden og pinnen slik at jeg fikk lagt opp masker. Nesten litt skremmende, etter alle disse årene hvor jeg har vært avholdende. 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Fotballen vant over date med kjæresten

Solnedgang på Ranheim

Nå er det lenge siden samboeren min og jeg har vært på “date”, og vi har lenge sagt at vi må gjøre noe sammen, dra ut el.l. Jeg foreslo kino og han var positiv. Så jeg tilbrakte søndagen med å lade mest mulig, sånn at jeg skulle ha energi til overs til kinokvelden kom. Men fotballen vant over date med kjæresten, gitt.

Jeg spilte fotball da jeg var ung. Løp, sparket, satte ut rompa når jeg driblet og har mange gode minner fra fotballbanen, som for øvrig bestod av grus og vonde fotballsko på min tid. Det var tider, det! Men det var ikke jeg som prioriterte fotball foran date i går kveld, det var selvsagt Bjørn. Han er ivrig Liverpool-supporter og Rosenborg-fan. Når både Liverpool-kamp og Rosenborg-kamp dukket opp på TV-skjermen på samme kveld, måtte daten dessverre gå ut. Selvsagt!

Fotballkampene kommer ikke tilbake, men det gjør muligheten for å dra på kino. Jeg er ikke dum. Såpass skjønner jeg også. Og forhåpentligvis kommer denne nye muligheten akkurat i kveld!

Det ble forresten en reservekinoløsning i går, siden solnedgangen fra stuevinduet og terrassen ble så flott. Du ser den på bildet øverst i dette innlegget.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Gårdsbursdag

 

God plass for parkering på gården

 

Dagen var fin og samboeren min og jeg plukket opp min eldste datter og kjæresten i byen før vi snudde bilen og våre fire neser mot gårdsbursdag. Vi var de siste som kom, men fortsatt var det god plass på gårdsplassen. 

Det var duket for bursdagsfeiring for mora mi, som nettopp har fylt 75 år. Gårdsfruen, av mange kalt Mimmi, og bonden storkoste seg med å ha alle oss i familien innomhus, og sannelig var dagen så fin at det gikk an å kose seg med kaker utendørs også.

 

Peder (bonden sjøl) og Mimmi

 

Småfuglene hadde det fint i fuglehuset og på fuglemateren, men av en eller annen merkelig grunn forsvant de fleste da jeg kom for å ta bilde av dem.

 

Litt luksus for fuglene

 

Marve, som er en av min nieses to små hunder, hadde ikke noe imot å få kos og oppmerksomhet. Han var så utrolig liten, søt, god og og varm. Til tross for sine unge alder (tre måneder) visste han godt hva han skulle gjøre for å smugle til seg en godbit. 

Lille Marve og jeg

Dette nyfødte, svarte jentelammet på bildet under fikk mye oppmerksomhet, siden hun er den eneste svarte av lammene som er født hittil. Hun hadde også den skarpeste stemmen i fjøset!

Det svarte jentelammet fikk mye oppmerksomhet
Fornøyde sauer og lam
Disse tre søtingene ble født for ca tre uker siden

 

Vi la inn en tur i fjøset rett før vi skulle kjøre hjem. Etter mat, kaker og trivsel. Fjøslukt setter seg raskt i kjærne, og det er litt greit å ikke dra med seg fjøslukta rundt for lenge. De andre tre ble bare en kort stund inne i fjøset, mens nesen og kjolen min måtte tåle litt mer. Det var nemlig lamming på gang. Jeg fikk med meg begynnelsen, men måtte dra før det satte i gang skikkelig, siden jeg allerede hadde brukt opp tida mi.

Jeg har for vane å avtale med meg selv hvor lenge jeg skal være på besøk, på kafé, osv. sånn at jeg ikke overdriver aktivitet eller er sosial for lenge. Det er for å unngå å bli dårligere (PEM). Det gikk ganske bra i går, og om kroppen tar nok lading i dag, blir det kanskje en kinotur med kjæresten i kveld. Det er mange år siden sist. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Migreneskolen fant meg i bloggen

Bildet av meg som Migreneskolen brukte for å fortelle min migrenehistorie

 

Migreneskolen fant meg i bloggen. De kom over et innlegg jeg skrev om et migreneanfall, og lurte på om de kunne bruke et bilde av meg fra dette innlegget. Det sa jeg selvsagt ja til, ettersom jeg tenker det er et beskrivende bilde for hvordan det kan være å ha migrene. Bildet ser du på screenshot under, øverst til høyre.

Screenshot fra Migreneskolen på Facebook

 

Senere tok Migreneskolen kontakt på ny for å høre om jeg kunne tenke meg å skrive min historie om migrene, til bruk i Migrenemagasinet. Innlegget som de postet om meg og min migrenehistorie ble også postet på Facebook 21. april. Du finner den om du søker opp Migreneskolen på Facebook. Hvis du er interessert å lese/vite mer om migrene, finner du mye informasjon på denne siden.

For dere som vil lese innlegget med min historie, har jeg også tatt en screenshot, som ligger til slutt i dette innlegget.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

 

Måtte ut og teste formen

Jeg nyter ettermiddagssola på Tømmerstranda

Jeg måtte bare ut en tur og teste formen. Ingen joggetur eller stor fysisk utskeielse, selvsagt, men uansett en litt lenger tur enn frem og tilbake mellom stua og terrassen. Denne turen gikk mellom ytterdøra og stranda, ei strand som befinner seg ganske nøyaktig 500 meter fra oss.

Elvira elscooter fraktet meg lystig nedover til Tømmerstranda, mens Bjørn gikk i raskt tempo ved siden av. Elvira fikk stå nederst i bakken og sole seg, mens Bjørn og jeg tok en vandretur på sandstranda. Hun var glad for å få seg en tur ut, men er ikke så glad i sand på beina. Det er nok ikke vaskedamen som har ansvaret for gangen der hun til daglig står parkert heller.

 

Meg på Tømmerstranda
Bjørn på Tømmerstranda

Det var deilig å kjenne på sjølufta en liten stund, se utover sjøen og nyte varmen fra sola i godt selskap. Noen bilder ble det også, av oss, skyggene våre og et merkelig fotspor. Hva slags vesen er det som har seks tær, tro? 

 

Hvem har seks tær?

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

 

Skygger av et par blide mennesker på Tømmerstranda

Er jeg varig dårligere?

Utsikt fra terrassen en fin aprilkveld

Etter at jeg kom hjem fra tur til Vikna for ni dager siden, har formen vært temmelig dårlig. Det er normalt for meg å være energitom, men disse siste dagene har jeg vært verre, og det kjennes ikke ut som det hjelper noe som helst å lade og hvile ekstra mye. Derfor har jeg lurt på om jeg er varig dårligere. Det har skjedd med andre ME-syke, og er egentlig ikke så uvanlig. Men godtroende og positiv som jeg er, har jeg ikke tenkt at det kan skje med meg…

Nå er det slettes ikke sikkert at jeg ikke kommer meg. Dårlige dager er “hverdagskost” for kroppen min, og jeg har hatt dårligere perioder før. Denne gangen har det imidlertid føltes litt annerledes, og jeg har blitt engstelig for at jeg må innstille meg på å stå over enda mer av det som er morsomt og fint i livet. Det har kommet advarsler fra andre som har ME. MEdmennesker som har erfart at de ikke “kommer seg” etter belastninger og anstrengelser, men blitt varig dårligere.

Jeg elsker å være aktiv, men kroppen lar meg ikke få lov. Hodet vil liksom så mye mer enn det kroppen klarer. Med ME blir man sykere av aktivitet, og jeg må betale for aktiviteten med mer utmattelse. Det eneste jeg har “gjort” i løpet av de siste dagene, er å ha min yngste datter på middag (som min samboer laget) og å kjøre henne til flyplassen. Det førte til mer sengeleie. Ellers har min eneste rekreasjon bestått av turer ut på terrassen i voksiposen min.

Jeg tar tiden til hjelp, smører meg med tålmodighet, justerer forventningene mine. Energiøkonomisering står på planen. Så lenge det er liv, er det håp!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link