Jeg har fått en støttetelefon i posten, fra ME-foreningen. Dette er en telefon jeg skal bruke når jeg jobber som frivillig for støttetelefonen for ME-syke og deres pårørende. Tittelen min vil være “likeperson”. Oppgaven min er ikke å være fagperson, men et medmenneske som innringerene kan kaste ball med. Kanskje kan jeg gi erfaringsbaserte tips og råd. Noen trenger bare at noen lytter til dem og forstår hvordan de har det, andre kan ha litt mer praktiske spørsmål.
Jeg vil ha faste vakter et par dager i uka. Den første dagen blir i morgen. Jeg er superspent og ser frem til å komme i gang med denne “jobben”. Har jo mye dyrekjøpt erfaring med ME, så tenker det er fint hvis noe av dette kan være til nytte for andre.
I et møte for et par måneder siden foreslo jeg for lederen i ME-foreningen Trøndelag at de kan tilby et lignende tilbud som støttetelefonen men via chat. Det er mange med ME som blir slitne av selv korte telefonsamtaler, mens chat for mange kan være mindre energikrevende. Spesielt yngre foretrekker ofte chat i stedet for å snakke i telefonen. Jeg vet ikke om det er gjennomførbart, men om det blir noe av dette, skal jeg være den første til å melde meg som frivillig. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Gult er kult, og det vil det alltid være! I dagens innlegg i Frodiths fargeutfordring er fargen altså gul. Hva er vel mer naturlig da enn å legge ut et bilde av min gule kjole, med meg inni?! Bildet er fra en solrik tur til Spania i fjor, og på toppen av dette fjellet fikk jeg en meget kort modellkarriere da min yngste datter tok en serie med bilder av meg. Vi tok gondolbanen opp, og utsikten var super! 🌞
Ta en titt på denne linken også: Gult er kult/yellow is cool – Her leker jeg fotomodell i en tidligere utfordring fra Frodith. 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
I anledning Frodiths fargeutfordring har jeg romstert i skuffer og skap etter noe som er turkis. Turkis er en farge som det tydeligvis fins lite av her i huset. Til slutt fant jeg ei gammel minnebok i en turkis fargenyanse. Er denne godkjent som turkis? Til min store overraskelse fantes det flere “minner” skrevet i turkis inni minneboka. Her er noen av dem:
Dette minnet fra oldemora mi synes jeg var veldig koselig å se. Jeg husker henne bare slik hun var i slutten av livet. En skjør, gammel dame med vakkert, hvitt hår. Hun var dement. Litt ironisk, tenkte jeg, siden hun skriver at hun aldri skal glemme meg.
Dette siste minnet er fra mormora mi, som døde da jeg var ca 12. Hun var ei god og flott dame, og jeg forbinder fargen turkis med henne. Jeg vet ikke hvorfor. Sånn er det bare. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
I bilen på vei fra Kragerø til flyplassen i Sandefjord fikk jeg utdelt hørselvern (headset med støydemping) og sovemaske (Nikkens øyemaske, komfortabel og med magnetteknologi). Nå var det på tide å stenge verden ute, både lyder og synsinntrykk, mente Grethe. Jeg var litt forundret over at hun ikke tapet over munnen min også, men det hadde kanskje skjedd om jeg ikke hadde klart å tie stille!
Om du har var innom bloggen i helga, har du lest og sett bilder fra turen min til Kragerø. I ett av innleggene, Jomfruland må vente, skrev jeg at venninna jeg besøkte var veldig streng. Jeg hadde aldri opplevd henne slik før. Vet jo at hun kan være bestemt selv om hun er snill som dagen er lang, men ble overrasket over hvor strenge beskjeder hun ga meg mens jeg var på besøk.
Nå skyldes selvsagt ikke dette at hun ville være slem. Tvert i mot, faktisk. Hun vet at jeg har ME og visste at jeg ville ha behov for pauser og hvile. Jeg merket også at hun intuitivt merket når jeg var mer sliten og utmattet, og det var da hun tok noen sjefsavgjørelser som var til mitt eget beste. Selv om jeg sa at “det går bra” og “ja, det går fint”, skjønte hun kanskje bedre enn meg hvor grensen gikk. Hodet mitt slutter å fungere optimalt også. Når jeg ikke ville høre på fornuft, ble hun bittelitt mer bestemt i stemmen, og jeg skjønte beskjed.
Det startet allerede da vi kom til Kragerø og svingte innom en butikk for å kjøpe mat. Hun insisterte på å bære begge posene med mat ut i bilen, mens jeg bare dultet etter. Og slik fortsatte det. Hun kjørte meg helt inntil inngangsdøra, loset meg inn i leiligheten og gikk deretter for å parkere bilen. Da jeg ville hjelpe til med å rydde på kjøkkenet, ble jeg beordret bort til sofaen i stedet. Etter en luftetur i nabolaget, måtte jeg finne senga, mens hun laget middag. At jeg sovnet som en stein etter lufteturen, i takknemlighet, hører også med til historien.
Girls just want to have fun. På luftetur i nabolaget til Grethe.
Venninnen min var slettes ikke nådeløs da hun avlyste turen til Jomfruland. Hun viste omtanke og omsorg for meg, fordi hun skjønte at jeg ikke var frisk nok til å dra og sannsynligvis ville blitt dårligere etter en hel dag på farten. Hennes strenghet er faktisk vennlighet, og jeg anser meg som superheldig som har mennesker rundt meg som tar hensyn hele tida. Slik er det på hjemmebane også. Lucky me! 🙂
Da vi ankom Sandefjord på søndag, fikk jeg ta av headsettet, og Grethe protesterte ikke da jeg begynte å prate, hihi. Jeg hadde duppet flere ganger under kjøreturen og fått påfyll av energi. Smertestillende hjalp på migrenehodet mitt. Sandefjord smilte til oss, og vi smilte tilbake. Vi fikk en fin rusletur bortetter bryggene, og jeg tenkte vi skulle rusle tilbake samme vei. Men da satte Grethe ned foten. Hun mente bestemt at det ikke var lurt, så hun hentet bilen på parkeringsplassen mens jeg ventet. Så bar det avsted til flyplassen med oss. I det jeg fisket ut kofferten fra bilen, kom selvsagt min gode venninne meg i forkjøpet med å bære inn bagasjen min, helt til innsjekk på flyplassen. Snakk om service og vennlighet! Det hjalp ikke at jeg sa at jeg klarte det selv.
Etter at jeg kom hjem, har jeg tenkt litt på at jeg er heldig og takknemlig som opplever så mye støtte og forståelse for mine tilkortkomminger. Det er slettes ikke alle som får det, og jeg hører om mange som er fortvilet grunnet mangel på forståelse både fra venner og familie, og fra det offentlige.
Utsikt fra en meget behagelig sofa i Kragerø
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Her er mitt bidrag til Frodiths fargeutfordring i bloggblokka i dag. Dagens farge er rosa, og denne rosa kofferten er kanskje det mest rosa jeg har. Kofferten dukket opp allerede da jeg gikk på videregående og har fulgt meg gjennom mesteparten av livet. Den er et naturlig inventar på eller ved skrivepulten min.
Denne rosa kofferten er brevkofferten min, og i årenes løp har den huset mange brev. Jeg har hatt brevvenner fra hele verden siden jeg var 15, og på det meste hadde jeg ca 50 brevvenner. Det er en hobby som har gitt meg mye glede, og jeg har blitt kjent med mennesker fra mange land. Alle brevene som dumpet ned i postkassa, havnet i den rosa kofferten, før de ble plukket opp igjen og besvart.
På en måte er denne kofferten forløperen til bloggen. Jeg skriver sjelden brev nå, og kofferten er tom. I stedet har jeg fortsatt kontakt med mange av de gamle brevvennene via sosiale media. Noen ganger savner jeg brevskrivetida, hvor vi utvekslet erfaringer, sendte hverandre små gaver, bilder og kort. Men alt har sin tid.
Tåler dere også å lese et tidligere innlegg og se mora mi og meg i diverse rosa antrekk i en tidligere utfordring? Her er et innlegg fra 2019: Alle jenter må ha rosa/all girls need pink
Her er gårsdagens innlegg i kreative Frodith sin utfordring: Grønn utfordring
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Da jeg var lita jente, likte jeg å høre på musikk av ei anna lita jente. Anita Hegerland hadde en sang som het “I Sandefjord by”. Jeg forestilte meg at dette måtte være en spesielt fin og koselig by, og i går fikk jeg plutselig muligheten til å dra dit. Min venninne skulle kjøre meg fra Kragerø til Torp flyplass, og da la vi inn et par timer i Sandefjord by før avreise, som jo er like ved flyplassen.
I Sandefjord byI sentrum av SandefjordHvalfangermonumentet ble laget for å hedre de menn som gjennom innsats på land og hav skapte den moderne hvalfangst.Hvalfangermonumentet i Sandefjord
Jeg fant ikke “I Sandefjord by” på YouTube, men jeg fant en annen barnesang at Anita Hegerland, som jeg husker gjorde inntrykk på meg som barn. Her kan du høre “Hvis jeg var en fugl”:
Kjoledamer i SandefjordSola skinner og vi smiler
Ettermiddagen ble veldig fin. Med sol fra blå himmel og 17 varmegrader fikk jeg den sommerdagen i Sandefjord som stod i stil med barndomsvisjonen min av Sandefjord by. Etter en kjørerunde inne i byen, ruslet Grethe og jeg en tur langs bryggene, og endte opp på en koselig restaurant. De serverte kinesisk mat, som smakte helt fortreffelig, og betjeningen var superhyggelig. Jeg kan virkelig anbefale Alan’s Kitchen om du svinger innom Sandefjord!
Langs strandpromenaden i SandefjordKinesisk mat på Alan’s Kitchen
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Nå har morsomme og kreative Frodith kommet med en ny utfordring til oss bloggere. Hun inviterer til en fargedans, som jeg slenger meg med på. Det dreier som om fargene grønn, rosa, turkis, gul, blå, oransje og lilla. Utfordringen går ut på å legge ut et foto i bloggen for hver farge, en for hver dag i uka. Det blir artig, og jeg gleder meg til å se hva slags fargekrumspring andre bloggere finner på ut fra fargene i lista. Til slutt vil Frodith velge ut noen bidrag som får være med i “Galleri Frodith”. 😀
Jeg er litt treg med å komme i gang, siden jeg har vært så opptatt med å ha det trivelig i Kragerø i helga, men bildet øverst er mitt fargebidrag for fargen GRØNN. Bildet er av meg og ei venninne, to danseglade kjoledamer i Sandefjord i går ettermiddag. Aldri har vel gresset vært grønnere! 🙂
I forrige runde hvor jeg var med i Frodits fargeutfordring her i bloggen, skrev jeg dette innlegget: Grønn kjole
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Grethe og jeg, lange skygger på vei til Steinmann Utsiktspunkt.
Jeg lurer på om skyggene er ekstra lange her i Kragerø. Eller kanskje det bare er sånn at skygger blir lengre jo senere på kvelden det er… Jo, sånn må det være. Men her er altså noen lange skygger fra Kragerø, av Grethe og meg. Og noen utsiktsbilder og bilder fra Gunnarsholmen.
Kragerø sentrum i forkant, Øya i bakkant.Kragerø kirke til venstre i bildet. Kommunehuset til høyre i bildet.
Bildene over er fra Steinmann Utsiktpunkt og viser utsikten over Kragerø og sørover, mens bildene under er fra Gundersholmen. Begge er fine plasser å sitte ned, nyte utsikt og ro, og drikke te og skravle litt. 🙂
Skygger på vei ut til Gunnarsholmen.Sandstrand i sentrum av Kragerø, badstu med bademuligheter hele året.Et blomstrende tre, meg som har lyst til å klatre, og saltvannsbassenget på Gunnarsholmen i bakgrunnen.Turist Kari er klar for avfyring!Plan- og bygningssjefen i Kragerø koser seg med te på GunnarsholmenKanonene på Gunnarsholmen beskyttet Kragerø på 1700- og 1800-tallet da sjørøvere og krigsskip truet byen.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Vi hadde planlagt dagstur til Jomfruland og hvitveisland i dag. Med et meditativt avbrekk i rullesteinsfjæra. Det skulle bli en fin tur med ferga utover til denne spesielt fine øya i havgapet utenfor Kragerø. Men det viser seg at turen til Jomfruland må vente til en annen gang.
Den dumme utmattelsen og den dumme hodepina nekter meg å dra. Kjente det allerede i går kveld, så Grethe og jeg vurderte å gjøre turen kortere. Med båttaxi er det jo mulig å dra når man vil. Skjærgården ville vi uansett få med oss. Men i dag nekter kroppen min på at vi kan dra i det hele tatt, og dessuten er Grethe streng og sier at jeg ikke er frisk nok.
En hvitmalt benk i bakkenBlomstring i KragerøVei eller sti?
Men vi fikk oss en superhyggelig tur i nabolaget til Grethe her i Kragerø i går ettermiddag. Det ble noen skritt på koselige steder, men mest kilometer i bilen hit og dit. Sol, sjø, farger, ro og slike gode opplevelser er noe jeg lever lenge på. Min venninne la til rette for at turen ikke ble for krevende, og vi trodde begge at vi ikke hadde overdrevet i forhold til hva som er min tålegrense for aktivitet. Jeg ble beordret i seng da vi kom hjem, og jeg sov mens hun laget middag til oss. Så fikk jeg komme opp og spise, før jeg ble beordret i seng på nytt. Slikt strengt regime er jeg ikke vant til, men her er det altså Grethes regler som gjelder. 😀
Grethe og jeg nyter våren på bryggaKari i kjent stilDet ble nesten et vårbad…
Bildene i dette innlegget er fra turen i går. Det er utrolig vakkert og koselig her. Båter suser forbi jevnt og trutt. I går formiddag mens jeg satt i sofaen, hørte jeg stadig “during” og lurte på om det var kjøleskapet som skrudde seg av og på, før jeg innså at det jo er båtene ute på fjorden. Og båt må man ha, om man skal bo her, for å kunne svitje mellom fastland og øyer, for å holde kontakt med folk og fordi det er slik livet er her.
Bybrua i Kragerø, vestlig sideBybrua i Kragerø, østlig side
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Hadde jeg ikke lagt ut nok spor i gårsdagens innlegg Jeg skal på tur – Gjetter du hvor?? Jeg trodde at jeg hadde lagt ut mer enn nok hint og informasjon i bildene og teksten til at flere kom til å skjønne hvor jeg skulle på tur, men der tok jeg feil. Enten var det for vanskelig, eller så er det veldig få av dere som er innom og leser bloggen min som jobber som privatdetektiver eller etterforskere i politiet.
Jeg skrev at jeg skulle fly, og på bildet av kofferten i innlegget kan du se at billetten har grønn logo. Altså skulle jeg reise med Widerøe. Kjolen i kofferten er bare et hint om at jeg skulle til et solfylt sted. På bildet hvor jeg står ved siden av skjermen på flyplassen, ser du en oversikt over avgangene, også hvilke Widerøe-fly som går på den tiden blogginnlegget ble postet. Og jeg skrev at jeg ville være på vei når innlegget ble publisert. Om du tar en titt, vil du kunne gjette at jeg skulle til Sandefjord Torp, siden jeg skulle sørover. Perlen blandt kystbyene, som ligger i overkant av en times kjøretur sør for Torp, er Kragerø. 🙂
Kragerø – Her kommer jeg!Smale, koselige veier ned mot Kragerø byKragerøs fødevareforetningBygater i Kragerø
I dag er det lading som står på planen først og fremst, i alle fall til venninna mi kommer hjem fra jobb. Jeg vet at reisedager er krevende, så da kan det være greit å legge inn en ekstra “feriedag” til å hvile før jeg er klar for aktivitet. Planen videre er å ta ting i “Kari-tempo”, som Grethe kaller det. Grethe og jeg har kjent hverandre siden vi var 19 og 20, har mye felles, også felles opplevelser, og det er herlig å kunne være her i Kragerø sammen med henne i noen dager. Det blir mye jabbing, gode måltider og fantastisk mye trivsel, men også litt sightseeing.
Allerede i går fikk jeg en liten omvisning. Grethe kjørte en runde i Kragerø by før vi svingte opp til leiligheten der hun bor. Jeg er fasinert over hvor fint det er her. Du ser noen av bildene jeg tok fra passasjersetet underveis i dette innlegget. 🙂
Vi skulle til å kjøre inn i gågata, men det var jo ikke lov, så da måtte vi snu 🙂Historisk plass i KragerøI sentrum av KragerøKragerø kirke
Tusen takk til alle som kommenterte og kom med forslag til hvor de trodde turen gikk! I innlegget som jeg la ut på FB, var det et par som faktisk gjettet riktig! 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link