Blir du med og hilser på Dovregubben? Han bor på Dovrefjell, og står ute i all slags vær og vind ved Dovregubbens hall. Det har snødd, og Dovregubben ser litt gretten ut. Det er fordi han har fått et tynt dekke av snø kledd nedover toppen av hodet. Han er ganske stiv i skuldrene og i kroppen ellers også, så han har ikke så lett for å få børstet snøen av hodet og beina. Det er oppholdsvær nå, i det sola akkurat har gått ned bak fjellene. Blåtimen og minus 18 grader skremmer vel ikke deg? Jeg la igjen vottene i bilen, siden jeg må ha fingrene ledig til å trykke på bildeknappen. Det er på denne måten jeg kan ta deg med på tur i dag. 🙂
Bjørn, Dovregubbeen og jeg i 18 minusgrader (Dovregubben i midten).Dovregubbens turvennVed Trollstugu
For den som vil overnatte eller tilbringe litt tid på dette eventyrlige stedet, fins det både rom, leiligheter, hytte og stabbur til leie. Selskapslokale har de også, og det fins mat å få kjøpt. Jeg synes “Gubbens Burger” ser ganske fristende ut. Dessverre holder de bare åpent på lørdager på denne tiden av året, så jeg håper du har med deg matpakke og noe varmt å drikke.
Småtrollene på TrollveggenDovregubbens HallFjellro. Samme navn som hytta til Bjørn!Frosne trær på DovrefjellStilig gammel eventyrbro.
Merket du den trolske stemningen i fjellet? Hyggelig at du ble med på den lille turen! Rakk du å bli kald? Samboeren min var raskt ut og like raskt inn i bilen igjen. Jeg glemte helt at det var så kaldt mens jeg ruslet rundt. Fikk neggelbit først i det jeg satte meg tilbake i bilen, eller kanskje det var først da jeg merket det… Det var i alle fall godt og varmt i bilen. Har du med egen bil, eller trenger du skyss?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Noen ganger må man gjøre det som man ikke har lyst til, ting man gruer seg til, noe man kvier seg for, selv om alt inni sjelen gjør vondt, magen slør krøll på seg og hodet verker. Alt inni kroppen stritter imot, mens tårene brenner bak øyenlokkene. Men når fornuften seirer, man gjennomfører og tåken gradvis letter slik at man påny ser gjennom sløret, føles hjertet mindre tungt og man aner at livet går sakte videre likevel, til tross for det som skjedde. Gode dager vil komme og man er en erfaring rikere.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
De var ikke der. Jeg stirret måpende på den tomme posen på gulvet foran postkassestativet. Hadde fått melding fra retthjem om at pakken min med kjolene ville bli levert ved ytterdøra eller under postkassa tidlig neste morgen. Men pakken med kjolene var borte. Tilbake lå bare denne tomme posen. Jeg hadde riktignok sovet lenge, og noen kunne ha tatt pakken i løpet av de timene som hadde gått siden leveransen skulle skje, men jeg forventet at den ville ligge der som avtalt.
At noen av naboene kunne ha stjålet pakken, tvilte jeg på. Jeg tok meg likevel en runde for å spørre de nærmeste naboene i tilfelle noen kunne ha sett noe. Jeg følte meg litt som en detektiv som gikk fra dør til dør for å finne ledetråder. Alle som var hjemme og åpnet døra, var utrolig hjelpsomme og forskrekket over det som kunne se ut som et frekt tyveri. Ingen hadde imidlertid sett eller hørt noe som kunne løse mysteriet.
Rundturen var uansett ikke forgjeves, for jeg fikk i alle fall hilst på mange av naboene. Hyggelige folk som hadde bodd i samme oppgang som oss i to år, og som jeg aldri hadde snakket med. Etterpå slo jeg meg til ro med at det var ikke stort jeg kunne gjøre. Hadde brukt mer enn nok energi på spørrerunden og ville se an en eventuell leteaksjon. En av naboene, en ung nybakt far, sa han ville se seg godt om langs veiene når han skulle ut og gå tur med babyen om litt. En annen nabo kom og ringte på sammen med en søt hund litt senere for å spørre om jeg hadde funnet pakken. Veldig omtenktomst og snilt.
Posen lå igjen
Kjolene dukket opp etter tre dager. Da hadde jeg hatt kontakt med retthjem via nettet, og fått beskjed om at kjolene ikke var levert. Og så kom det endelig en melding om at jeg kunne hente pakken min på et postutleveringssted. Ikke det vanlige, men på en butikk et lenger stykke unna. Jeg var uansett lykkelig for å få pakken i handa, og tenker ikke mer på hvor kjolene kan ha gjemt seg de tre dagene de ikke kom hjem til meg. Da samboeren min og jeg på den samme turen kjørte innom Rema for å handle, ble jeg sittende i bilen og passe på pakken. Kunne jo ikke ta sjansen på at kjolene forsvant en gang til!
Det var da jeg leste innlegget Ny kjole til jul hos Heidisverden at jeg fikk tips om nettstedet som solgte slike kjoler. De hadde mange fine, som er både praktiske og behagelige. Før i tida brukte jeg aldri kjoler, men de siste årene har jeg virkelig tatt igjen det forsømte. Jeg liker kjoler med mykt og tøyelig stoff som går nedenfor knærne, har halvkorte ermer og som har litt åpning i halsen. Disse to som du ser på bildet over, ble straks litt mer mine da jeg fikk brettet opp ermene.
Man trenger jo ikke å gå med sjuskete joggebukser og slamsete klær selv om man stort sett bare er hjemme. Jeg liker ikke å spare på det som er “finest”. Det gjelder både klær, krystallglass og fint bestikk. Slikt gjør ingen nytte for seg bortgjemt i skuffer og skap. Pga. diverse helseutfordringer er jeg mye hjemme, og drar sjelden steder hvor det er naturlig å pynte seg. Så da er det bedre å bruke klærne, ikke spare på dem. Plutselig en dag er man ikke mer, og man kjøper jo ikke ting man liker for å IKKE bruke det. Hva tenker du om dette?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg var ikke i tvil om at han kom til å gå videre i The Voice. Alle mentorene snudde seg for Dag Erik på blind audition i går. Det var ikke overraskende. Men hvem kom Dag Erik til å velge? Jeg burde vel ikke vært overrasket over det heller. Der har Espen gjort et varp, og jeg kan se for meg at disse to blir et godt team. Etter mange år som trommis, og noen år som eiendomsmegler – tusen takk for en super meglerjobb og salg av huset vårt, Dag Erik – har han i det siste satset på sangkarriere. Bl.a. har Dag Erik hatt et lengre opphold i Nashville i satsingen på country-musikk.
Jeg måtte vente i to timer før Dag Erik endelig kom på scenen i går. Siden jeg satt i sofaen med god kveldsmat og stadig påfyll av te, og det var flere andre interessante sangere på scenen før Dag Erik, gikk tida fort før den blide helten dukket opp. Da krøp jeg nærmere scenen (altså TV-en) og fikk tatt noen bilder av denne siste deltakeren og mentorenes reaksjoner i sangtalentkonkurransen. Espen snudde seg etter få sekunder. De tre andre ikke lenge etter. Artigst var det å se Inas reaksjon og sjarmoffensiv da hun innså hvem som stod på scenen!
Det haglet med positiv feedback fra mentorene til Dag Erik. Kommentarer om hans vakre og særegne røst, mye sjel i stemmen, og at han synger klokkereint og dødsfint, er det vel ingen som er uenige i. Når mentorene i tillegg roste hans formidlingsevne, innlevelse og solide fremføring samtidig som de ser at han kan gjøre mye annet enn denne sjangeren, skjønner vi at Dag Erik er verdt sin vekt i gull.
Ser du på The Voice? Litt rart er det å tenke på at Dag Erik og de andre deltakerene satt hjemme i sofaen og kikket på opptak av seg selv i går kveld, siden sendingen ikke er live.
Her er noen bilder fra Dag Eriks performance. Kvaliteten er ikke den beste, men hva kan man forvente når folk ikke står pent og pyntelig oppstilt for fotografen? Lenger ned har jeg limt inn låta (YouTube).
Her er Dag Eriks performance av låta “I’m not supposed to love you anymore” (Bryan White) på Youtube:
Etter å ha vært på konsert med Dag Erik for litt over et år siden, kjøpte jeg CD-en hans. Jeg lånte den bort til mora mi, og så den aldri igjen. Hun har gjemt den på loftet, hvor hun spiller den når hun er for seg selv. Jeg mistenker at hun spiller ganske høyt og tar noen lette dansetrinn bortover gulvet når ingen ser det.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Der jeg kommer fra, sier vi ikke “jeg skal til Namsos” eller “jeg skal på tur til Namsos”. Vi sier “jeg skal på Namsos-tur”. Det er liksom et fast uttrykk, ord som hører sammen. Man kan også si “Jeg skal på Trondheimstur”, men om andre steder og byer er det vanligere å si “Jeg skal til Verdal”, Æ/eg ska te Rørvik, Kolvereid eller Levanger”. Når jeg hører folk si “Namsos-tur”, er det liksom noe koselig over det. Man skal til den nærmeste større byen for å gjøre noen ærender eller noe viktig.
Jeg skulle også “på Namsos-tur” denne uka. Selve turen var veldig koselig. Bjørns trygge manøvrering på fine vinterveier førte oss nordover mens det ene vinterlandskapet etter det ene underholdt oss med noe å se på. Kaffe og te var vi også godt utstyrt med.
Bjørn og jeg på Namsos-turNamsos – Rock City“Båten” på parkeringsplassen
Det fins mange landemerker i Namsos. På en stor parkeringsplass ved bryggene står en en kunstnerisk versjon av et skur, der den ene siden av skuret er laget som halvparten av babord side på en båt. Rockehotellet ligger i bakgrunnen.
Jeg skulle på et viktig møte i Namsos. Derfor er jeg nok ganske “blek men fattet” på bildene over i dette innlegget. Heldigvis lander jeg alltid på beina. Noen ganger på grunn av, andre ganger til tross for. Jeg hadde ladet og hvilt mye før møtet, og fordi jeg hadde med Bjørn som sjåfør, klarte jeg å gjennomføre et tre timer langt møte. Og når vi kom hjem i kveldinga, var sofaen god å ha. Migrenen som slo ut etter hjemkomst, var ikke like velkommen, og et par dager med intensiv lading har vært påkrevd.
Neste gang jeg er i Namsos, har jeg lyst til å legge inn en tur til Klompen. Vet du hva det er? Klompen byr på mye utsikt på en liten tur. Les HER.
Takk for oss, Namsos (foto: Bjørn)
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I desember skrev jeg dette innlegget om at jeg ville spørre legen om resept på en medisin som en del ME-syke nå bruker for å bli bedre av ME (myalgisk encefalomyelitt). Fastlegen min var ikke kjent med at denne konkrete medisinen ble brukt av pasienter som har ME, og ville gjøre noen undersøkelser for å finne ut om hun kunne råde meg til å prøve den ut. Hun ville ta kontakt med RELIS, som er forkortelse for regionale legemiddelinformasjonssentre, sentre som tilbyr gratis og produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Det er hovedsaklig leger som bruker disse sentrene. Det endte med at jeg IKKE fikk medisinen mot ME.
Medisinen jeg etterspurte heter Abilify (Aripiprazole). Medikamentet har vært brukt til pasienter med schizofreni, Parkinsons sykdom, autisme, Tourettes syndrom, m.fl. Nå er det mange som bruker akkurat dette medikamentet for å få bedring av ME, også i Norge, men da med en mye lavere dose enn for diagnosene nevnt over.
Fastlegen min fikk svar på forespørselen sin om bruk av Abilify for ME fra en legemiddelrådgiver som har master i farmasi og en lege som er spesialist i klinisk farmakologi. På bakgrunn av deres tilbakemeldinger har altså fastlegen min valgt å ikke skrive ut resept på Abilify til meg. Hun skrev i tilbakemeldingen at hun ikke anbefaler lavdose aripiprazol ved ME/CFS grunnet foreliggende forskning og resultater, samt at medikamentet gir potensielt svært alvorlige bivirkninger.
Det er imidlertid enklte fagmiljøer som prøver ut aripiprazol mot ME/CFS hvor det rapporteres om lovende resultater av slik behandling. Det gjør at jeg er nysgjerring på denne medisinen. Det fins fortsatt ingen randomiserte, kliniske studier på effekt og sikkerhet, og det er dette som er årsaken til at legen min mener at det ikke er grunnlag for å anbefale lavdose Abilify til meg. Jeg har egentlig ingen interesse av å være prøvekanin, men jeg kommer til å følge med på andre ME-syke sine erfaringer, og kanskje blir det likevel aktuelt på sikt.
En MEd-syk som hadde lest blogginnlegget mitt om at jeg ønsket å spørre legen min om en medisin for ME, tok kontakt for å spørre om dette dreide seg om Abilify. Det viste seg at han har gått på Abilify i ett år og hatt bedring av ME. Veldig interessant! Jeg følger også med i en Facebook-gruppe for bruk av Abilify (også referert til som LDA). En del opplever vektøkning og andre bieffekter. Noen skriver at de merker økt energi, mindre hjernetåke og har kognitiv effekt. Jeg har også sett at det skrives en del om viktigheten av å begynne med en svært lav dose, for deretter å øke doseringer ekstremt sakte.
Her finner du link til et nyhetsbrev fra ME-foreningen hvor du kan finne mer informasjon om legemiddelet Abilify, samt sammenligninger mellom ME og long-Covid: Nyhetsbrev om bl.a. Abilify. Innlegget er nærmere to år gammelt, og jeg vil anta at det fins mer oppdatert informasjon, muligens fra Stanford University.
Denne bloggen fra Healthrising omtaler en studie på bruk av Abilify for ME/CFS. Hele 74 % av de ME-syke responderte positivt på lavdose av Abilify. Studien hadde dessverre ikke kontrollgruppe med i studien, og placeboeffekten kan derfor ikke utelukkes. I denne linken omtales den samme studien i Journal of Translational Study. De skriver at 74 % opplevde bedring av fatigue, hjernetåke, søvnkvalitet og frekvens av anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM). 14 av de 101 pasientene rapporterte forverring av symptomer eller bivirkninger, som medførte seponering av aripiprazol.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Dette er ørepropper av silikon som stenger verden ute, i større eller mindre grad. Med de bittesmå lyseblå komponentene inni øreproppene hindres 15 dB i å komme inn gjennom ørene mine, mens de gule komponentene hindrer hele 20 dB i å trenge inn til meg. Med de første vil jeg fortsatt høre hva folk sier rundt meg, og de kan være kjekke å ha for å dempe noe av lydnivået på konsert eller kino, men samtidig beholde lydbildet. De som stenger 20 dB ute, kan brukes om man vil ha mer skjerming og skal stenge mesteparten av lyder ute. Jeg ser for meg at dette kan være nyttig i mange situasjoner, for eksempel i fly.
I perioder, og spesielt når jeg er ekstra utmattet og har mer smerter enn ellers, synes jeg det er godt å slippe lyder. Fordi støy kan gjøre meg mer sliten, er det dessuten en fordel å “forebygge” unødvendig utmattelse ved å skjerme for bråk og høye lyder som forekommer over tid. Derfor har jeg gått til anskaffelse av slike støydempende ørepropper, og jeg er så heldig at jeg får disse dekt av NAV. Noen ganger trenger jeg å skjerme meg for nesten all lyd, altså ørepropper som stenger verden ute, mens det andre ganger er nok å dempe lydinntrykk til en viss grad bare. Disse proppene kan ikke brukes for å få musikk og lyd inn på øret. De er altså ment kun for å dempe eller stenge lyd ute.
Øreplugg med rød logo passer i høyre øre, øreplugg med blå logo i venstre øre.
På den samme turen hvor jeg var i byen hos tannlegen nylig, stakk jeg også innom hos audiografen på hørselklinikken. Jeg skulle hente de ferdige formstøpte øreproppene, som hadde ligget i ei hylle pent innpakket i et etui og ventet på meg siden før jul. Jeg strevde litt med å få plassert øreproppene i ørene, men med salve på, smatt de greit på plass. Nå skal jeg teste de litt i et par uker fremover, i ulike lydsettinger. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å bytte ut komponentene som stenger ute 15 og 20 til støyfiltre på 17 dB og 26 dB i stedet.
Tale har normalt et lydtrykknivå (desibel) på rundt 60 dB, mens rop kan nå opp i 80 dB, og 30 dB regnes som hvisking. Et rockeband på fullt trøkk kan komme opp i 120 dB, mens smertegransen vår er på omlag 125 dB.
Utstyrt med disse små øreproppene trenger jeg ikke lenger å ta med meg det store headsettet ombord i fly når jeg skal ut og farte. På mindre turer gidder jeg aldri å ta med headsettet, siden det er så stort. Disse små blir mye enklere å ha med, og da blir det faktisk slik at jeg kommer til å bruke dem, noe som kan bidra til at jeg “orker” mer.
Bruker du støydempende øreplugger i noen settinger?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg hadde knapt vært utenfor døra på et par uker. Med migrene hengende illevarslende godt fast oppi tenkeboksen over så lang tid, har jeg ikke hatt ork til å gjøre stort. Men for et par dager siden, nærmere bestemt torsdag, ble det plutselig en overdose med frisk byluft. En bit av ei tann hadde flyktet ned i magen sammen med julematen, og tannlegen tok mer enn gjerne imot en nyttårspasient.
Dagen før hadde jeg bestemt meg for å ta smertestillende forut for tannlegebesøket, for å være i stand til å dra. Men heldigvis var det ikke så ille i skallen at jeg syntes det var behov for det. Med vond mage pga. grue-seg-syken, dro jeg avgårde, fikk parkert ganske nært tannlegekontoret, og ble ført med vinden og ankom døra idet tannlegesekretæren stakk ut snuten for å rope meg inn. Galant, og litt forblåst, plasserte jeg legemet i stolen og lot tannlegen gjøre det han skulle.
Han kunne opplyse meg om at det var en bit av ei tann, ikke av en fylling, som hadde falt ut. Den brukne tanna – han kalte det faktisk et brudd – kunne han straks gjøre hel igjen. Tannlegen kunne videre avsløre at skaden kunne beskrives som et kakestykke som var forsvunnet. Hah, den må han nok dra lenger ut på landet med! SÅ store er ikke tennene mine! Da jeg imidlertid fikk forståelse for at biten kunne sammenlignes med FORMEN på et kakestykke, godtok jeg beskrivelsen.
Jeg prøvde litt spøkefullt å foreslå at det var hans feil at tanna var skadet, og at dette ganske sikkert var en reklamasjon fra forrige tannlegebesøk. Du kan forresten lese det forrige innlegget her: En dusj hos tannlegen.
Tannlegen parerte bare med at hos dem måtte pasientene faktisk betale for slike reklamasjoner. Haha! Men jeg var lykkelig for at han ikke hadde utøvet tannlegevold som boring og andre vonde ting, noen ganger opplevd ved tidligere anledninger. Så jeg betalte selvsagt gladelig. En annen grunn til at jeg følte meg glad, var at smertene i hodet hadde lettet. Nesten mirakuløst. Var det tannlegebehandlingen eller vinden som hadde gjort en forskjell? Eller tilfeldigheter? Migrenen var i alle fall som blåst bort.
Jeg tenkte at en slik blåsbortdag måtte uansett være gull verdt mht. å få presset inn mest mulig frisk byluft i hodet så vel som i lunger. Innesitting og påfyll av inneluft over lang tid måtte dermed vike for friske vindkast og intensiv input av oksygen til lunger, samt utstrakt inntak av kald og frisk vind til hode og hjerneceller! Jeg passet på å gå nede ved kanalen, sånn at det ble ekstra surt og vindfullt. Jeg er sjelden i byen, selv om jeg kjører dit på åtte minutter, så jeg tenkte det var greit å gjøre unna et ærend til i samme slengen. Og på vei dit jeg skulle, ble hodet mer eller mindre skylt i kaldluft, mens jeg nøt det i fulle drag og kjente at det gjorde godt for topplokket. Tok meg også god tid til å ta noen bilder der jeg gikk, og smilet var på plass mens jeg spankulerte langs Trondheims gater. Smilet glemte jeg å forevige, men det ble en del bybilder.:-)
Alt dette resulterte naturligvis i total utmattelse og en langflat ettermiddag og kveld på sofaen. Men denne gangen var det bare godt å være for tappet til å gjøre noe. Fordi to uker med migrene og hodepine endelig var over for denne gang.
Et nytt migreneanfall i dag kom som “julekvelden på kjerringa”. Det startet med synsforstyrrelser og flimring (aura). Før smertene fikk skikkelig tak, hev jeg innpå smertestillende og vann, og la meg i et mørkt rom en stund. Hodesmertene ble mindre. Om det blir verre igjen når smertestillende slutter å virke, får jeg sette meg på taket så kråka får ta meg.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har skrevet en plakat til meg selv der det står: “I morgen skal jeg begynne et nytt og bedre liv”. Jeg blir så glad hver gang jeg leser den… For det er jo ikke før i morgen! 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg fikk et råd nordfra, fra Inger Marie, som jeg bare måtte prøve. Hun hadde hørt at det kunne hjelpe mot migrene om man satt med hender og føtter i kaldt vann. Gode råd er dyre, tenkte jeg, men ikke dette rådet. Og det var så enkelt at jeg tenkte at jeg ikke kunne la det være uprøvd. Så jeg hentet frem en balje, fylte den opp med kaldt vann og gjorde det så behagelig som mulig å sitte i gulvhøyde. Noen ganger den ergonomiske puta mi veldig god å ha. Jeg forberdte meg på at det var pisskaldt for både hender og føtter, men det gikk helt fint. Det var bare å fokusere på andre ting. Hjernen vår er slik laget, at den klarer bare å fokusere på én ting av gangen.
På benken på badet stod en stor kopp med nydelig temperert kinate og ventet på meg som belønning. Når man har utført noe som man ikke akkurat har gledet seg til, er det godt med en liten belønning til seg selv. Jeg varmet meg “innabords” med teen mens jeg tømte ut vannet og ryddet opp etter det iskalde badet. Satte meg deretter under et mykt og godt pledd i sofan, sammen med tekoppen. Fingrene var fortsatt kalde og stive, og det prikket i føttene etter hvert som varme og naturlig blodsirkulasjon kom tilbake.
Muligens er det noen feilkilder med dette trikset? For eksempel at gulvet på badet er varmt? Til tross for at det kjentes ut som føttene rakk å bli temmelig kalde i løpet av disse minuttene. Mer interessant er det nok om det virket. I innleggene Migrene hele romjula og Tiltak mot hodepine og migrene, skrev jeg om at det har vært vondt og slitsomt oppi topplokket i det siste. I går gjorde jeg et halvhjertet forsøk på dette trikset i kaldvann. Det hjalp ingenting, og migrena satt fortsatt i. I dag kjørte jeg imidlertid et “utvidet” forsøk. Jeg fylte opp baljen med mer vann, og brukte dessuten iskaldt vann denne gangen, før jeg satte meg ned med hender og føtter oppi isbadet. I stedet for fem minutter i baljen som i går, satte jeg timeren på nedtelling på ti minutter. Og isbadet hjalp faktisk en anelse! Kjente at trykket i hodet lettet litt!
Jeg burde selvsagt ha fått til en selfie mens jeg satt og kjølte ned føtter og hender, og strakk og tøyde på nakken. Men med begge hendene godt plantet oppi baljen, sånn ca midt mellom føttene, ble det for komplisert. Jeg kan imidlertid berike fantasien og kreativiteten din med en åpenbaring av en annen verden, om du klarere å forestille deg et bilde av meg godt sammenkrøket på krakken og puta, som i tillegg godt kunne passet inn i et kostyme av en blanding av en kenguru og frosk. 😉
Mens jeg satt der og følte meg ganske lita og med en litt for stor mage i veien for å lene meg godt fremover – uten å bøye hodet for det gjør vondt – tenkte jeg at det måtte være enklere å sitte med bare beina i baljen, altså sitte oppreist, og heller ha hendene i vann i servanten ved siden av. Tenk så smart tenkt! Neste gang prøver jeg kanskje med isbiter oppi det kalde vannet i tillegg. Og satser på å sitte enda litt lenger. Kanskje med litt pleiende olje oppi vannet også. Om ikke kaldvannet hjelper, så kan i alle fall hender og føtter få litt revitaliserende behandling når jeg likevel sitter der. 😀
Et lite revitaliserende isbad
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
