Jeg kjente at senga snurret i voldsom fart rundt og rundt da jeg våknet. Som om jeg hadde havnet på en karusell. Men trangen til å komme meg over gangen til toalettet fikk meg ut av senga. Jeg stavret meg sidelengs bortover mot målet, var nær ved å krasje inn i et speilskap i mørket, siden jeg ikke hadde kontroll på kroppen, og traff deretter doskåla. Heldigvis. Der ble jeg sittende et par minutter med åpne øyne forundret over hvorfor alt syntes å snurre rundt i rommet. Det gjorde meg uvel, og jeg var glad for å kunne finne tilbake til senga igjen.
Naturlig nok ble mesteparten av dagen tilbragt i senga, bare avbrutt av inntak av mat og drikke. Da klokka nærmet seg seks, måtte jeg imidlertid stable meg på beina. Det var kvelden for årets julebord i ME-foreningen her i Trondheim. Med en kjole trukket over kroppen, samt kremer og enkel sminke på plass, var jeg klar for en sosial kveld. I alle fall i den grad man med et snurrende hode kan være det.
Samboeren min kjørte meg. Jeg var ikke kjørbar i den tilstanden jeg var i. Men jeg hadde så lyst til å få med meg julebordet, at jeg mobiliserte krefter og tok sats. Jeg misliker sterkt å gå glipp av noe som kan bli morsomt, hyggelig og trivelig! Et par paracetamol gjorde at formen bedret seg, og jeg ble faktisk mindre kvalm. Vi plukket opp en MEdpassasjer på veien, og allerede da vi ankom Scandic Nidelven, møtte jeg flere kjente fjes. Alle var pyntet, smilende, klemmende og glade. Vi mobiliserer og koser oss når vi kan. Og kanskje var ikke jeg den eneste der som følte meg svimmel eller hadde vurdert å bli hjemme.
Jeg brukte ekstra lang tid på å orientere meg og finne ut av hva slags mat som befant seg hvor på de ulike bordene på buffeten, ikke bare grunnet svimmelheten men også fordi jeg måtte lese lappene ved de ulike rettene. Det stod listet opp hvilke allergener maten inneholdt, noe som kan være nyttig. Men problemet mitt at jeg har intoleranser (ikke-allergisk matoverfølsomhet), og slikt står selvsagt ikke listet opp. Heldigvis fantes det kjøkkenpersonale jeg kunne forhøre meg med og mase litt på, og da ble det noen hyggelige samtaler også før jeg kom meg tilbake til mine MEdgjester, som den siste med fatet fullt av julebordsmat faktisk.
Da jeg litt etter, og ganske skuffet, oppdaget at ingen av dessertene var uten melk/laktose, huket jeg tak i en blid servitør ved buffeten. Hun løp straks ned i kjelleren for å hente opp noe hun kalte svensk klabbkake. Den var laget både uten melk og gluten. Juhu! Muligens var det litt heldig at det var mye fra serveringen jeg ikke kunne spise, for om ikke hadde jeg sikkert trillet ut derfra etterpå, hihi. 😀
Litt før ni innså jeg at ME-feberen begynte å stige, og det var best å komme seg hjem. Men med nærmere to timer i selskap med mange koselige og hyggelige mennesker, bespisning, skravling, latter og trivsel, var dette uansett en “hel kveld”. De blide og koselige ansiktene har jeg fortsatt på netthinna, og smiler ved tanken på at jeg fikk være med på et vellykket julebord. Bilder av maten her jeg pyntet opp med i dette innlegget. Vin droppet jeg, siden jeg allerede var svimmel. Sunt og godt norsk vann ble min drikke for kvelden.
I det jeg fullfører dette blogginnlegget ligger jeg i senga med PC-en, etter å ha hatt en megadupp. Jeg er noe bedre av svimmelheten, kjører ikke så mye karusell i dag. Legemet forlanger likevel hviledag i dag, og det skal det få. Jeg fryktet på forhånd for at jeg ville bli mer svimmel etter julebordet, men er tvert imot bedre. Det betyr at jeg sannsynligvis kan opprettholde planen om å dra til frisøren i morgen. Jeg skal for så vidt sitte stille i frisørstolen, ikke snurre rundt og følge med på alt som foregår utenfor og innenfor vinduene. Det er likevel greit å slippe følelsen av å sitte på en karusell i halvannen time. Kvalmen er verst, og det er selvsagt ikke noen seng å legge seg ned på der når det står på som verst.
Det er greit med det som går over! (jfr. min tidligere kollega Dag Sand)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
