Bølgene fikk mer fart på seg, mer kraft idet de slo mot land. Vi merket det på høyere bølgebrus også. Uansett var det på tide å forlate solsenger og rusle de få metrene ned for å teste temperaturen i Middelhavet. Det må ha vært nærmere 30, og det var bare å valse rett uti. Jeg snudde meg for å se om Bjørn fulgte etter. I det samme traff en diger bølge meg i ryggen med slik kraft at jeg gikk til bunns i knestående. Sand og små steiner tok imot meg. Jada, bare le. Det gjorde jeg også. Så stavret jeg meg på beina igjen og prøvde å følge etter Bjørn, som hadde fått et forsprang i den lekre oransje badebuksa si, utover. En ny bølge fikk meg ut av balanse, og denne gangen gikk hele jeg under. Havnet på rumpa og kavet veldig før jeg gjenvant balansen. Men crocksene holdt seg klokelig på beina. Bare solbrillene havnet på skeiva. Uten en redningsmann i sikte ble det plutselig enda en kraftbølge som tippet meg over ende, før jeg tok til fornuft og ga opp hele svømmeturen. 🤪
Jeg fikk meg i alle fall en dukkert, eller skal vi si tre noe ufrivillige dykk? På kort tid fikk jeg alle kroppens hulrom fylt opp av sand og småstein, og havet var nok ferdig med meg for dagen. Balansen er nok ikke så god som den alltid var.
Tilbake på solsenga begynte jeg å tenke på haiobservasjoner bare en mil lenger øst et par dager i forveien. Bjørn “trøstet” meg med at det fins hai i Middelhavet hele tiden, og at det dessuten fins mange andre skumle dyr lenger ut i havet, som bl.a. digre blekkspruter…
Det var fint å bare rusle en tur på stranda også. Sånt blir det bilder av. Og noen av disse finner du i dette innlegget. Før returen til leiligheten, traff vi et vennepar. Det er alltid hyggelig å møte dem, og vi avtalte å møtes til middag, så da blir det snart mer trivsel og skravling. 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Ny list på bakdøra. Skimter du meg i døra? Ca 1 x 1 meter!
Jeg fikk samlet meg sammen, plukket med meg alle mine kroppsdeler, og samboeren ble med som kartleser og moralsk støtte. Jeg hadde ikke trengt å grue meg for diskusjon og overkjøring på et språk jeg ikke snakker eller at det kom til å bli mye styr og dårlig service. Alt gikk bra!
Uten kartleseren hadde det imidlertid blitt vanskelig å finne “Chapa Line” i går. Ingen skilt på bygningen røpet hvor verkstedet var, men en åpning på siden som åpenbarte mange biler til reparasjon og tilsvarende mange bilmekanikere, viste vei. Vi henvendte oss på et like uskiltet kontor, hvor en spansktalende fyr røpet at han ikke snakket et ord engelsk, ei heller norsk selvsagt. Men noen gloser spansk fra meg, fikk han til å lete etter ordren fra forsikringsselskapet. Fånyttes, selvsagt.
Men så (!) dukket en blidspent bilkar opp som det gikk an å kommunisere med! Fra dette øyeblikket løste alt seg. Han bidro med sine engelske gloser, jeg med mine spanske, og for øvrig var mobilen til god hjelp. Jeg oppfattet først at han skulle finne en “doktor”, da han fiklet frem mobilen, men ble betrygget da det var en “traductor”, altså oversetter. 😀
Den smilende mannen fant kjapt frem papirene på bilen min, og en liten samtale senere fikk min “Sunset orange” den pleien den skulle ha. En bilmekaniker satte raskt på plass den nye oransje sidelista, og deretter startet han på reparasjonen av spaken som var blitt ødelagt da bilen var på verksted i april. Bjørn og jeg satt på to stoler inne ved veggen og fikk med oss hele seansen. Litt over en time tok det, og da ble spaken bedre enn noen hang før. Bremsen ble mindre skarp, og det likte passasjeren min. Kanskje blir det færre åh-utrop på mine kommende passasjerer hver gang jeg bremser heretter også. 🤗
Spaken for gass og brems repareres
Reparasjonen av spaken tok de ikke betalt for, og lykkelig var jeg for det. Det ble feiret med sjokolade, pretzel og te, og like etterpå sluttet kroppen min å virke. Ikke pga. den lille feiringen, men fordi svimmelheten kom tilbake. Jeg våknet svimmel i går også, fikk etter hvert servert lunsj på senga. Men så var det som om viljen samlet opp nok friskhet til å få meg på verkstedet. For bare å ramle helt sammen etter at vi var hjemme igjen. Det kjentes ut som armene og beina veide et tonn hver. Jeg maktet ingenting. Var helt utladet.
Sov også som om jeg skulle vært i koma i natt. Nå venter jeg bare på at kroppsmaskineriet skal fyres opp nok til en tur ned på stranda. Er nesten ikke svimmel lenger, heldigvis! Etter å ha vært her i Spania i to uker, begynner det å bli på tide å besøke havet igjen. Det er meldt temperaturer over 40 grader utover dagen. En ettermiddagstur og dukkert frister, haivarsel eller ikke! Jeg får bare speide etter haifinner og holde meg nært strandkanten! 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Det er meldt om observasjoner av hai ved stranda i Malaga. Det er bare en kort svømmetur fra strendene vi pleier å dra til her vest for Malaga. Jeg har vært på Costa del Sol i snart to uker nå, og enda har jeg ikke kommet meg ned til Middelhavet. Det høres kanskje ut som en dagsreise, men det tar faktisk bare 6-7 minutter å rusle ned dit.
Så er det sånn at jeg hele tiden må prioritere hva jeg skal bruke energien og kreftene på. I dag var det stranda som stod på planen. Imidlertid må badeplaner skyves bakover i køen, siden jeg ikke kom meg på verksted med bilen i går pga. svimmelhet. Jeg er fortsatt svimmel og uvel, så det er lite sannsynlig at jeg får til å dra på verkstedet i dag også. Om hodet på mystisk vis skulle klarne opp, kjører jeg på verksted i ettermiddag, og da kan det bli bading i morgen. Kanskje har haien da også svømt ut på dypt vann igjen.
Det ville forresten vært veldig godt med et par timer på stranda i morgen, siden det er meldt 41 grader. En hetebølge er på vei, og da kan det være godt å campe på ei solseng i skyggen, avbrutt av noen dypp i Middelhavet. Men kanskje ikke så langt fra strandkanten, i tilfelle en sulten hai skulle få snusen av en norsk lekkerbisken som ikke svømmer spesielt fort!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg hadde satt av dagen til å dra på bilverksted i dag. Jeg har avtale med dem om å komme innom og sette på ei list de ikke hadde inne under oppretting og lakkering i april. Det skulle i utgangspunktet være fort gjort. Da verkstedet leverte bilen hos meg i vår, så jeg over lakkerings- og opprettingsjobben, og alt virket greit. Etter at jeg hadde betalt egenandel, satte sjåføren seg da inn i lånebilen og dro. Straks etter skulle jeg kjøre bilen min inn i garasjen, og oppdaget at en håndspake som jeg bruker til gass og brems når jeg er sliten i beina, var koblet fra. Ved nærmere ettersyn viste det seg at en vaier var revet av.
Jeg skrev en mail til verkstedet. Oversatte til spansk, siden de ikke snakker engelsk. Fikk til svar at deres verkstedmenn benektet at de var skyld i dette, men de skulle spørre han som henter og leverer biler. De kunne uansett “se på det”. Det aner meg at de nå kommer til å nekte ansvar for ødeleggelsen, si at jeg må betale. Jeg har gruet meg for å dra dit. Det lille jeg har av spanskkunnskaper er nok ikke tilstrekkelig for å gå inn i noen diskusjon.
Imidlertid blir det ingen tur til verkstedet på ei stund Jeg våknet med svimmelhet, og var slett ikke kjørbar. Måtte støtte meg langs vegger og skap for ikke å falle da jeg skulle stå opp. Det føles akkurat som da jeg hadde krystallsyken for snart et år siden. Så lenge jeg ligger helt stille, ikke rører hodet, går det bra. Den minste lille hodebevegelse gir utslag i en liten karuselltur. Derfor blir jeg nok bare liggende helt stille til det går over. Jeg kan bevege resten av kroppen, bl.a. tastefingre, bare hodet holdes helt i ro. Så noe virker da. Kanskje blir jeg så lei av å ligge i ro at jeg til slutt gleder meg til å kunne kjøre til verkstedet… 🤣
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I går postet jeg noen bilder av da Linda og jeg var på vei til den hemmelige hagen, altså Secret Garden. Det var mye fint å se på veien opp dit også, og innenfor var det en usedvanlig flott hage som åpenbarte seg. Med koselige sitteplasser og sofaer spredt rundt i en herlig atmosfære. Stedet er en argentinsk restaurant, og hele navnet på stedet er “Aroma Café & Secret Garden”. Det skulle vise seg at vår bloggdate ble helt perfekt der!
Når du scroller nedover her, vil du finne et bildedryss fra den koselige turen Linda og jeg hadde til Secret Garden. Jeg skal ikke ta fra deg bildeinntrykkene med for lange kommentarer, så jeg sier bare god tur! 😉
Linda på vei inn på Café Aroma & Secret GardenKoselige ganger og trapperRosa og vakkerFlere små, koselige rom på Café Aroma & Secret Garden i Mijas PuebloFargerikt!Jeg er litt forundret over hvor flott det er på Café Aroma & Secret Garden i Mijas Pueblo, til tross for Lindas “advarsler”.Ikke mange satt inne, når det var så deilig temperatur uteLitt av menyen på Secret GardenUps, var det ei gresshoppe som falt ned fra treet over oss? Nei da, bare et blad!Vellykket bloggdate!Vi valgte begge grillet laks, og den smakte fantabulastisk!Her grilles argentinsk biffSecret GardenJeg tok en runde for å ta bilder i Secret Garden, bl.a. av LindaLinda reiste seg fra motsatt side av grotta for å ta bilde av megDet var stengt av ned til grotta, men lys i flotte farger lyste opp åpningenBro over til en annen side av Secret GardenKoselig hage, med rom og luft mellom spisegruppeneKaktuser og blomster i skjønn foreningTo katterBor det noen der inne, tro?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg hadde avtalt å plukke opp Linda på vei opp til Mijas Pueblo, en koselig og spesielt fin landsby med hvite småhus beliggende i fjellene over Fuengirola. Linda har snakket om den hemmelige hagen, som befinner seg der, mer enn én gang. Jeg synes det er veldig fint der oppe. Da Linda i tillegg visste om et koselig sted hvor de har veldig god mat, ble vi raskt enige om at dette ville være et perfekt sted for en bloggdate.
Vi skravlet i munnen på hverandre (kanskje mest jeg) på vei opp den svingete veien, bilen jobbet hardt pga. høydeforskjellen, og etter hvert måtte jeg gape høyt og kvitte meg med dottene i ørene. Vi skulle høyt opp, derfra er utsikten fantastisk. Men dette skulle ikke være en utsiktsdate, men en skravledate i den hemmelige hagen.
Jeg la merke til at Linda haltet. Hun hadde fått ei vond hofte, med giktsmerter og bortfall av følelse i høyre fot. Da var vi to skrøpelig damer, skjønte jeg, og det ble ingen valsetur rundt i den koselig landsbyen. Bare de nødvendige skrittene for å komme oss til den hemmelige hagen.
Linda viste vei. Hun kjente til snarveier som jeg ikke hadde oppdaget før, blandt annet denne fine, flotte, utendørs trappa.
Derfra kom vi til kirka midt i landsbyen. Der var jeg kjent. I ei gate jeg hadde ruslet forbi mange ganger, men aldri spasert oppover, ble jeg geleidet av Linda inn i ei trang dør til høyre. Dette hadde jeg aldri kunne sett for meg, og i alle fall ikke der. Men der inne lå altså Secret Garden. Jeg stoppet mange ganger for å ta bilder før vi satte oss ned. Denne hemmelige hagen skal du få høre og se mer om i neste blogginnlegg, for nå dukket migrena opp her.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Hurra! Jeg har satt ny hvilerekord i løpet av natta! Etter at jeg kom til Spania for ni dager siden, har jeg hatt fokus på å hvile så mye som mulig. Det innebærer mye og god søvn og at jeg gjør minst mulig og lader så mye som mulig. Som regel våkner jeg etter ca 10 timer. “Body Battery” på den nye smartklokka mi har vist stigende målinger, og jeg har dratt med meg hvilepoeng fra dagen før til neste dag. Det i tillegg til god søvn, har også bidratt til dagens tall.
Jeg startet dagen i dag med hele 83 poeng på Body Battery. Det passer perfekt i dag, siden jeg faktisk har en plan om å gjøre noe, som jeg vet kommer til å tappe for krefter. Men som blir påfyll på min personlige trivselskonto! Jeg skal møte Linda, og hun har invitert meg med til et sted som heter Secret Garden. Gleder meg! 😀
Jeg har veldig lav måling på indre stress, bare 14. Har aldri hatt i nærheten av å ha så lavt tall. Det betyr vel at jeg gjør noe riktig, og lader godt. Det er oppløftende å se at målinger viser lite stress, men det er likevel Body Battery-målingen som gjør meg mest oppløftet. Tidligere har jeg som regel hatt mellom 20 og 40 for Body Battery når jeg våkner, og som regel er jeg på 5 ved leggetid. Det er det laveste man kan ha, mens 100 er det høyeste.
Som du ser av teksten under, får jeg “go” på å gjøre noe i dag. Det passer supert, siden det blir en tur ut av hvilehulen i kveld. Dagen vil foregå i rolig tempo, uten gjøremål og aktiviteter, for jeg vil spare meg til i kveld. Men jeg har hatt en jobbtelefon på støttetelefonen. Det skal bli spennende å ta en titt på smartklokka igjen i morgen når jeg våkner, for å se hvilke utslag en trivselstur ut vil gi. Ikke minst for å se om jeg får like mye blått på målingene over natta. Blått er hvile, mens orange er stress.
Rekordmye hvile og lading i natt
På bildet under ser du klokkas måling etter en kopp te på senga i dag tidlig. En rolig start på dagen med te på senga er godt, men alt jeg gjør tapper selvsagt Body Battery. Tekoppen kostet meg 5 poeng (av 83), så da ser man at det er lite som skal til for at poengene raser ned i null (5). En frisk person vil normalt oppleve at det skal mer aktivitet til før kroppen tappes for energi.
Etter en kopp te på senga etter oppvåkning i dag
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har klart meg uten kokken min hele denne uka i Spania. Har blitt god og mett av det jeg kjøpte inn på fredag. De to bildene under viser noe av maten jeg har laget til meg selv. Etter de to først dagene, hvor jeg lå ganske rett ut, har jeg laget meg middag hver dag. Enkelt og godt. Men gjett om jeg er glad for at kokken min har kommet nå! Det var lenge usikkert om han ville komme, og deretter uklart når han kunne komme.
I går kunne jeg glad og lykkelig kjøre til flyplassen i Malaga for å plukke han opp. Han fikk en hjertevarm velkomst i 35 varmegrader. Nå blir det dobbelt så koselig her! Og jeg har ladet masse denne uka, noe i sola, mest i skyggen, så i går kveld ble det en tur ut på restaurant! Måtte jo blidgjøre karen.
Kari-lunsjKari-middag
De neste dagene må han gjerne ta over både kokking og kjøkkentjeneste. I kveld blir det biff og lekre grønnsaker i wok. Jeg har ikke noe som helst imot å ligge på sofaen og se på at alt ordner seg selv. 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Innimellom har jeg lyst til å lese ei bok, og da finner jeg som oftest ei bok i lydbokappen som jeg har lyst til å “lese”. Det kan være at jeg har blitt anbefalt ei bok, bare vil ha litt underholdning, eller har behov for å tre inn i en annen verden for en stund. De fleste gangene er hovedintensjonen å slappe godt av, lade og samtidig få litt input på øret. Hører du på lydbøker? I begynnelsen syntes jeg det var underlig å få ei bok opplest, i stedet for å lese selv, men nå synes jeg det er supert. Jeg kan ligge i senga, på sofaen eller ute på en behagelig solstol og få historier presentert uten for mye anstrengelse.
De siste dagene har jeg kost meg med denne siste boka av Lucinda Riley, Atlas, som sønnen Harry Whittaker skrev ferdig etter hennes død. Dette er den siste boka i serien om de syv søstre. Om du har lest de andre bøkene, kan denne boka/lydboka absolutt anbefales!
Hittil har jeg “lest” nærmere 21 av de 23,5 timene av boka. Jeg har blitt tatt med til mange spennende steder sammen med den gåtefulle Pa Salt, fra han var liten til han var ved livets ende. Mysteriene rundt adopsjonene av søstrene blir belyst gjennom spennende historier og reiser som han tilbakela gjennom livet, på kryss og tvers av grenser og hav. For hver sannhet som blir avslørt, dukker det opp nye spørsmål. Fengende!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Som du kanskje skjønner av bildet over, har jeg hatt kontordag i Spania. Min gode nabo Rocio ville gjerne komme innom en tur i går for å drikke te og for å informere litt om en sak på borettslagsmøtet som angår henne. Hun lurte også på om jeg ville gi henne min “stemmeseddel”, med mindre jeg skulle møte opp selv. Jeg pleier å gi henne min stemme, altså at hun stemmer på vegne av meg, siden jeg ikke har noe utbytte av å møte opp.
Disse møtene pleier å være nede på bassengområdet, og drøye ut i tid. Jeg ser dem oppe fra verandaen min, og de spanske stemmene bærer godt opp hit. Alt foregår naturligvis på spansk, og mine spanskkunnskaper er nok for beskjedne til at jeg ville skjønt stort. I tillegg ville jeg ha blitt temmelig utmattet av å stå der med armene i kors i to timer. Én benk har ikke nok sitteplasser til alle, så mange må stå. Det er for øvrig renslig med flislagte flater på benken, med de er ikke spesielt behagelige å sitte på. Det er nok flere enn meg som merker at de “holder ut” lenger om de sitter godt.
Stemningen kan bli ganske opphetet på disse møtene. I innkallinger og referater nevnes personer med navn, som når det var misnøye med vaktmester eller rengjøringsfirma for en stund siden, og det var snakk om at disse bør sies opp. I lister over hvem som skylder penger for tjenester i borettslaget, skrives det referater med navn på hvem det gjelder, hvilken leilighet de eier, og hvor mye de skylder Disse listene sendes ut til alle. Som en offentlig gapestokk.
Jeg har skjønt at “presidenten” og “visepresidenten” i styret har stor makt. Nå har naboen min fått advarsel om at motorsykkelen hennes som står på fellesområdet i garasjen, vil bli fjernet. Ingen av naboene har klaget, og i de årene jeg har bodd her, har den aldri vært i veien. Men presidenten og visepresidenten vil tydeligvis sette en stopper for at den står parkert der. Dette er en av sakene på borettslagsmøtet i ettermiddag. Ellers går det på utgifter og inntekter, arbeid som må gjøres her og der, oppgraderinger, fornying av kommitémedlemmer, hvilke tiltak som skal gjøres mot en navngitt nabo som har installert uautorisert ventilasjon på sin fasade, tiltak mot naboer som lar kjæledyr gjøre fra seg i fellesområder, mm. For ikke lenge siden fikk vi til og med tilsendt bilder av tissing og bæsjing i utendørs korridorerer.
Det eneste jeg kommer på som jeg kunne tatt opp på et slikt møte, måtte være tiltak mot naboer som lar hundene sine stå ute på balkonger å bjeffe i timevis. Det kan være ganske irriterende, og dessuten synes jeg synd på hundene. Muligens kunne jeg også nevnt at det for sjeldent blir vasket i utendørs korridorer og i trapper nå som vaktmester og rengjører er slått sammen til én stilling. Den stakkars mannen som ble ansatt, rekker jo ikke over alt. Men min deltagelse på borettslagsmøter må nok vente til spansken min blir mye bedre!
Mens Rocio var her, fristet det mer med noe kaldt å drikke i stedet for te, selv om varm te får deg til å svette og automatisk aktiverer kroppens nedkjølingssystem. Når gradestokken kryper opp mot kroppstemperatur i skyggen, kan en brus friste mer! Jeg viste Rocio et brev fra kommunen som hadde blitt puttet i postkassen min. Jeg forstod at det omhandlet omregistrering for innbyggerne her, men jeg skjønte ikke om dette var noe jeg må gjøre. Jeg tror det gjelder kun for de som har spansk “recidencia”, ikke turister som meg. De kan ha rett på billigere medlemsskap i sportsklubber, gratis offentlig transport og billigere kommunale avgifter. Det siste hørtes interessant ut, så det må jeg kanskje sjekke ut. Snille Rocio tilbød meg å bli med til rådhuset for å sjekke dette. Men da er det selvsagt alle mulige dokumenter jeg må ha med, for verre papirmølle enn i Spania skal man lete lenge etter.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
